Både Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet, og Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023 – Trygghet i usikre tider, er tydelige på personellutfordringene i Forsvaret, både med dagens struktur og for å få på plass et styrket forsvar. NROF har over tid argumentert for at økt bruk av reservister i tillegg til en økning av antall ansatte, kan være med på å avhjelpe denne situasjonen. Tiden er nå inne for å handle!
PP/ERIK GUSTAVSON
Forsvarsevnen er ikke kun avhengig av våpen og teknologi, den er også uløselig knyttet til forsvarsvilje. Det er derfor viktig med snarlige tiltak for å styrke kompetansen om sikkerhet, forsvar og beredskap i hele befolkningen, blant annet gjennom en bedre utnyttelse av verneplikten, og økt bruk av reservister som bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette vil bidra til å styrke både Forsvaret, totalforsvaret og totalberedskapen.
Forsvaret er avhengig av både å rekruttere og å beholde tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Vi ser i dag at Forsvaret sliter med å holde på sine dyktigste ansatte. Det er derfor viktig å se på utdannings- og rekrutteringssystemet, inklusive bruken av reservister, for å bli i stand til å kunne nyttiggjøre seg samfunnets samlede kompetanse best mulig.
Økt bruk av, og fokus på, reservister kan på en kosteffektiv måte bidra til at flere får et forhold til Forsvaret. Reservister som ivaretas på en god måte gjennom meningsfulle oppgaver, god personlig utrustning, og effektiv trening og øving, vil være gode ambassadører for Forsvaret og forsvarssaken. Dette vil bidra til økt engasjement rundt forsvars- og sikkerhetspolitikken, og øke forsvarsviljen.
Mer for pengene
Slik jeg forstår det har Forsvaret i dag om lag 170 000 reservister, hvorav rundt 50 000 er disponert i styrkestrukturen. Av de som er i styrkestrukturen, er ca. 40 000 i Heimevernet.
Bruk av reservister i Forsvaret er økonomisk fornuftig, da Forsvaret allerede har brukt betydelige ressurser på å utdanne disse. Dette, sammen med reservistenes kombinasjon av sivil og militær kompetanse, gjør at de bør utnyttes bedre enn i dag.
Det bør ses på muligheten for å utnytte personell i den udisponerte reserven, ca. 120 000 personer, til å starte etableringen av kadre-baserte avdelinger som allerede ligger inne i planene (MP bataljon, CBRN-kompani og tung ingeniørbataljon).
Økt utholdenhet
Arbeidet med å styrke den stående strukturen er også viktig for å øke utholdenheten, slik at Forsvaret kan løse oppdrag over tid.
Dette kan for eksempel gjøres ved at avdelingenes styrkestruktur tilføres en reserve som kan tre inn i avdelingene ved behov, og derigjennom utnytte hovedmateriellet bedre. Dette er en reserve som ikke trenger å ha samme krav til trening som de som inngår i dagens styrkestruktur, og mye av personellet kan hentes fra den udisponerte reserven.
En slik styrking kan gjøres forholdsvis raskt, og uten veldig store ressurser. Personell som disponeres inn i strukturen må få orientering om dette, og personlig utrustning må settes i bestilling så snart som mulig, da NROF er opptatt av at også dette personellet må være organisert i avdeling, vite hvor de tilhører, og ha personlig utrustning.
– Bruk allerede utdannet personell
Forsvarskommisjonens rapport peker, som Forsvarssjefens fagmilitære råd, på en kritisk mangel på luftvern. Det dreier seg om en kombinasjon av nye typer luftvern, men også en styrking av dagens (NASAMS[1]). Hvis det er mulig å anskaffe for eksempel flere utskytningsramper og/eller sensorer til NASAMS «raskt», er det ingen grunn til å vente med å disponere reservister fra den udisponerte reserven som allerede er utdannet på systemet, inn i eksisterende avdelinger. Dette vil kunne gi en rask forbedring av kapasiteten til dagens luftvern i påvente av anskaffelse av flere og andre luftvernsystemer.
Videre kan bruk av reservister i kombinasjon med tilgjengelig militært materiell (som er i ferd med å skiftes ut/nettopp skiftet ut), være et viktig bidrag til volumøkningen i styrkestrukturen. Reservister som allerede er spesialister innen sitt område, med en kombinasjon av militær og sivil kompetanse, kan også bidra til å få på plass kapasiteter som mangler i den nasjonale strukturen (i cyberdomenet, i det elektromagnetiske spektrum, når det gjelder droner og så videre).
Overordnet fagansvar
For å sikre best mulig bruk av reservister i alle deler av Forsvaret, bør det fastsettes et overordnet fagansvar for alle reservistspørsmål. Det er også nødvendig å videreutvikle praktiske ordninger som kan sikre god forvaltning av reservistene, i eller utenfor styrkestrukturen.
NROF mener det er viktig at dette arbeidet kommer i gang så snart som mulig, og er mer enn villig til å bidra med kompetanse og et blikk fra utsiden.
