Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern 

Steinar Gulichsen fra Forsvarets forskningsinstitutt har presentert arbeidet FFI har gjort i sin studie av hvilke innretninger Heimevernet kan ha i fremtiden. Det skjedde på et webinar nå i høst. 

PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD 

Resultatene fra prosjektet som Forsvarets Forskningsinstitutt har gjennomført er ikke en beslutning eller anbefaling, men kan være et grunnlag for Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen i arbeidet med den neste Langtidsplanen for forsvarssektoren. Rapporten vektlegger, på linje med det NROF har vektlagt over tid, at mobiliserbare reservestyrker som kan kalles inn ved uventede, omfattende og langvarige hendelser er kosteffektivt. 

De om lag 40 tilhørerne under webinaret fikk høre FFIs tanker om det nye trusselbildet, hvor den farligste utfordringen fortsatt er regnet som et angrep med regulære, militære virkemidler. I tillegg innebærer det nye trusselbildet bruk av irregulære og sammensatte virkemidler.  

Videre ble Heimevernets (HV) fremtidige rolle omtalt, og Gulichsen sa at fremtidens HV bør være en mobiliserbar militær avdeling som kan operere i hele konfliktspekteret. HV bør med det bidra til å gi bedre situasjonsforståelse, styrke samvirket med både militære og sivile samarbeidspartnere og utnytte soldatenes sivile kompetanse enda bedre. Konseptet HV-kjentmann bør også styrkes, mener FFI.  

– Skillelinjene mellom stats- og samfunnssikkerhet viskes ut, vi ser at byene blir stadig viktigere mål, sa Gulichsen. 

Grafisk fremstilling av sannsynlige oppgaver for HV.

FFI presenterte fire ambisjonsnivåer i rapporten, altså uten å komme med noen anbefalinger. 

  • Overvåkning og respons 

28 000 soldater, basert på et reaksjonskonsept med utstrakt bruk av bekjempningsstyrker. Strukturen er organisert i fire større regioner. Ambisjonsnivået er basert på reaksjonsstyrker, noe som betyr at sikring av objekter må begrenses til et minimum. FFI mener at det ikke vil være mulig å gjennomføre territorielle operasjoner på dette ambisjonsnivået. 

  • Sikring og innsats 

41 600 soldater, basert på et territorielt konsept med bruk av sikringsstyrker i kombinasjon med andre styrker. Strukturen er organisert i 11 HV-distrikter. Denne strukturen tilsvarer omtrent hva dagens HV er i stand til, i form av å sikre objekter av betydning for den militære forsvarsevnen. 

  • Samtidig innsats 

58 000 soldater, basert på et territorielt konsept med bruk av sikringsstyrker i kombinasjon med andre styrker. Har kapasitet til å sikre objekter utover de med direkte betydning for det militære. 

  • Slagkraftig sikring og innsats 

63 600 soldater, basert på et territorielt konsept med bruk av sikringsstyrker i kombinasjon med andre styrker. Har økt kapasitet til å sikre objekter utover de med direkte betydning for det militære. I tillegg tilføres en maritim evne. 

 – Hva man beslutter er en politisk avgjørelse som må vurderes opp mot det totale bildet og resten av Forsvaret, sa Gulichsen under sin presentasjon. 

Han poengterte også at man først må avklare hva Heimevernet skal gjøre, før man beslutter hvor mange soldater som faktisk behøves.  

Selve rapporten ligger i ugradert versjon på FFIs nettsider i en utgave av «Viten», og er anbefalt lesestoff for de som ønsker å gå mer i dybden på FFIs rapport enn hva som er gjort her.