Meningsmåling om forsvarsvilje

Opinion har nylig gjennomført årets meningsmåling, på vegne av Folk og Forsvar. I tillegg til de faste spørsmålene om Forsvaret, verneplikt og NATO, har vi i år inkludert nye spørsmålsstillinger om bl.a. egenberedskap og tillit til myndighetene. Du finner også noen tall om forsvarsindustri og deltagelse i internasjonale operasjoner.

 

Her er noen utvalgte funn:

Forsvaret

Oppslutningen om Forsvaret er høy. Hele 90% av de spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar, og kun 1% sier nei. Det er lite variasjon i ulike befolkningssegmenter.

Verneplikten står også sterkt. 83% av de spurte vil beholde verneplikten, og de eldre er mer positive enn de yngre. I aldersgruppen over 56 år svarer hele 91% ja til verneplikt. Fordelt på politiske partier er det hos velgerne til MDG og SV som verneplikten har lavest oppslutning, med henholdsvis 58% og 61%. Høyest er den hos KRF (95%) og Høyre (93%).

Inntrykket av kvaliteten på Forsvaret har sunket noe siden i fjor. Totalt mener 45% av de spurte at kvaliteten på Forsvaret er «svært god» eller «ganske god». I fjor (2021) lå tallet på 62%. Det er imidlertid økende vilje til å bruke mer penger på forsvar. I år svarer 44% at de mener gjeldende forsvarsbudsjett er for lite, mens tallet i fjor lå på 36%. Det er en tydelig kjønnsforskjell, der 56% av menn og kun 32% av kvinner mener dette. Ønsket om å bruke mer penger på forsvar øker også med alderen.

 Forsvarsvilje

På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært, selv om utfallet er usikkert, svarer hele 87% ja. Det er en klar oppgang fra i fjor (80% i 2021). Menn (92%) er noe mer positive enn kvinner (82%). Forsvarsviljen stiger også med alderen. Hele 91 % av de spurte over 56 år svarer ja på dette spørsmålet, mens ja-andelen er nede på 70% blant de spurte under 25 år. Geografisk er den generelle forsvarsviljen lavest i Oslo (81%) og høyest i Nord-Norge (93%).

Det er imidlertid interessant å se motsatte utviklingstrekk på spørsmålet om du selv ville vært villig til å bidra til forsvaret av Norge, med å utføre de oppgaver du er i stand til, dersom Norge skulle bli angrepet. Her svarer kun 69% ja, noe som er en klar nedgang fra i fjor (76% i 2021). Aldersgruppen 40-55 er mest positiv med 78%. Menn (79%) er langt mer villige til å bidra enn kvinner (59%). Geografisk er viljen til selv å bidra lavest i Nord-Norge (63%) og høyest på Vestlandet (73%). Det er også en viss variasjon fordelt på politiske partier. Av FRPs velgere sier 82% av at de selv vil bidra, mens 57% av SVs velgere sier det samme.

 Trygghet og egenberedskap

På spørsmålet «Hvor trygg eller utrygg føler du at du og din familie er sett ut ifra dagens sikkerhetspolitiske situasjon?» svarer nesten 2 av 3 at de er svært eller ganske trygge. Den opplevde tryggheten er høyest hos de yngste under 25 år (73%), og lavest i gruppen over 56 år (61%). Tre fjerdedeler av velgerne til SV og Senterpartiet føler seg trygge, mens kun halvparten av velgerne til KRF og Rødt sier det samme.

Tilliten til myndighetene er relativt høy. 59% svarer at de stoler på at norske myndigheter tar de riktige beslutningene for å trygge landet. Tilliten er noe høyere hos kvinner (63%) enn hos menn (56%). Politisk er den høyest hos regjeringspartiene SP (89%) og AP (81%), mens FRPs velgere har lavest tillit (33%) til myndighetene.

Det anbefales fra myndighetene at alle skal ha en viss egenberedskap og bl.a. kunne klare seg selv m.h.t. vann, mat og varme i tre døgn, om det skulle oppstå en krisesituasjon. På spørsmål om hvor godt forberedt man er på dette svarer 60% at de er svært eller ganske godt forberedt. Best forberedt er aldersgruppen over 56 år (73%), mens de yngste under 25 år (44%) i lavest grad har gjort noen forberedelser. Fordelt på politiske partier er det SPs velgere (77%) som føler seg mest forberedt, mens de minst forberedte er velgerne til MDG (43%).

 NATO-medlemskap og internasjonale operasjoner

Oppslutningen om NATO-medlemskapet har også økt. 84% mener nå at dette bidrar til å trygge landet. Dette er en oppgang på fem prosentpoeng siden i fjor. Oppslutningen blant menn (88%) er noe høyere enn blant kvinner (79%). Hos aldersgruppen over 56 år er oppslutningen hele 90%. Brutt ned på politiske partier er Rødts velgere (64%) de som har lavest oppslutning om medlemskapet i NATO.

På spørsmålet om Norge bør bidra med styrker i NATO-operasjoner med FN-mandat svarer 72% ja. Også her er menn (81%) noe mer positivt innstilt enn kvinner (63%).

 Forsvarsindustri

På spørsmålet «Hvor viktig synes du det er at vi har en nasjonal forsvarsindustri i Norge?» svarer 75% svært eller ganske viktig. 81% av menn og 69% av kvinner mener dette. Kongsberggruppen er den mest kjente bedriften i denne sektoren, fulgt av Nammo og Thales. 8 av 10 av de spurte er enige i at norsk forsvarsindustri er viktig for nasjonal verdiskapning, teknologiutvikling og arbeidsplasser.

 

Undersøkelsen legges ved i sin helhet og kan leses her (PDF). Ved spørsmål eller kommentarer, kontakt gjerne generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe på tlf 99 24 15 78 eller mail mkm@folkogforsvar.no