Må utbedre dagens struktur først

I dag leverte forsvarssjef general Erik Kristoffersen sitt fagmilitære råd, FMR, til forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Rådet kan du lese i sin helhet her, mens presentasjonen kan sees i opptak her.

Forsvarssjefen anbefaler en utvikling i tråd med følgende fokusområder, listet ut ifra innbyrdes viktighet:

  • Utbedre svakheter ved dagens struktur
  • Maritim overflatestruktur
  • Luftvern
  • Langtrekkende presisjonsvåpen
  • Øke Forsvarets volum
Slik ønsker Forsvarssjefen å prioritere. Figur: Forsvaret

Personell- og kompetansesiden ble trukket frem av Kristoffersen under sin overrekkelse, og han sa at det haster mest med å få utdannet flere offiserer og deretter befal.

– For å realisere rådets høyeste ambisjon er det estimert et behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag åtte milliarder kroner ekstra hvert år i perioden fra og med 2025 til og med 2031, står det i rådet.

Med reservistøyne ble det påpekt at reservister utgjør majoriteten av Forsvarets struktur, og statsråden trakk frem arbeidet som må gjøres for å legge bedre til rette for bruk av reservister for å styrke Forsvaret ved behov, under fred, krise og krig.

Som et ledd i å øke Forsvarets volum ønsker forsvarssjefen seg en ny brigade, som vil være basert på reservister.

– Forsvarets volum bør økes i alle domener for å styrke kampkraften og legge til rette for effektive fellesoperasjoner, utover styrkingen beskrevet i de andre fokusområdene. Økt volum gir mulighet til å kraftsamle styrker mot de viktigste oppgavene og evne til å operere i flere områder samtidig, både ute og hjemme. Større volum gir også Forsvaret nødvendig utholdenhet til å holde operasjoner av både lav og høy intensitet gående over tid, heter det i rådet.

 

NROF mener at Forsvaret må utnytte potensialet som ligger i ikke-stadig tjenestegjørende med militær kompetanse bedre. Foruten fordeler ved å øke tilfanget av personell, bør tidligere tjenestegjørende i større grad rekrutteres tilbake til Forsvaret. I tillegg bør ikke-stadiggjørende personell kunne melde interesse for tjeneste i Forsvaret i kortere perioder. Forsvarssjefen anbefaler at det tilrettelegges for et system som muliggjør dette på en effektiv måte.

Den anbefalte styrkingen baserer seg i stor grad på å utnytte de mulighetene som ligger i verneplikten. Oppbemanningen innenfor enkelte strukturer baserer seg derfor på mobiliserbart vernepliktig personell som kan kalles inn ved behov.

Først anbefaler forsvarssjefen å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde slik at det kan beskytte sivile og militære områder samtidig, for deretter å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler. Styrkingen bør skje i rammen av dagens NASAMS-system og eksisterende planer der det er mulig. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning. Deretter anbefaler forsvarssjefen å etablere lagdelt luftvern for landstyrkene. Både Brigade Nord og Finnmark landforsvar bør være oppsatt med luftvern med kort rekkevidde som har effekt mot droner. I tillegg anbefaler Forsvarssjefen å etablere en luftvernbataljon i Hæren som i rammen av NASAMS-systemet har luftvern med kort, middels og lang rekkevidde. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.

For å styrke Forsvarets evne til å gjennomføre landoperasjoner anbefaler forsvarssjefen at Hæren organiseres med én ledelse med evne til å lede egne og allierte landoperasjoner, to brigader, Finnmark landforsvar, tre regimenter (henholdsvis dagens militærpolitiavdeling, Etterretningsbataljonen og Trenregimentet) og en våpenskole. Den fremtidige styrkingen av Hæren baserer seg blant annet på avdelinger med innslag av mobiliserbare styrker. Forsvarssjefen anbefaler med dette å etablere ytterligere én brigade. Brigaden gir Forsvaret økt utholdenhet og ildkraft samt taktisk og operasjonell handlefrihet. Brigaden settes opp på lettpansrede hjulkjøretøy for størst mulig grad av mobilitet over større avstander. Brigaden må basere seg på potensialet vi har i reservestrukturen gjennom mobiliserbare avdelinger. Avdelingen bør settes opp på Østlandet for å sikre tilstedeværelse i begge landsdeler.