Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) markerer i år sitt 75-års jubileum, og kan se tilbake på en rekke suksesser. Blant de seneste triumfene finner vi en FFI-produsert georadar, som landet på Mars den 18. februar.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sa FFI-direktør John-Mikal Størdal på FFIs nettsted i forbindelse med landingen.
Den 18. februar landet NASA på Mars, og med på ferden var kjøretøyet Perseverance. Det skal samle inn prøver fra overflaten hos vår naboplanet og lete etter spor av liv. Ett av de syv instrumentene om bord er som nevnt produsert hos FFI, nemlig georadaren Rimfax. Den skal se ned i berggrunnen og lete etter spor fra vannet som man vet har vært på overflaten til Mars.
Det store spørsmålet er om det noen gang utviklet seg liv i dette vannet.
– Det er inspirerende å tenke på at norsk teknologi skal brukes på en annen planet. Forskningen på dataene fra radaren vil pågå i årevis, og vil gi oss ny kunnskap om geologien på Mars. Samtidig er instrumentet en del av et mye større bilde, sier Størdal.
Det er FFIs forskning og utvikling på radarteknologi gjennom flere tiår som har lagt grunnlaget for at Norge fikk oppdraget. Instrumentet er utviklet av FFI i samarbeid med Norsk Romsenter og de norske bedriftene Comrod, Kongsberg Defence & Aerospace og Inventas.
Flere høydepunkter
Størdal er i skrivende stund på vei ut av FFI, etter ni år i direktørstolen. Til FFIs podkast, ”Ugradert”, trekker den avtroppende direktøren frem tre høydepunkter fra sin tid i instituttet: Eksport av NSM-missiler til USA, FFIs bidrag til F-35 anskaffelsen, og innspillet til Langtidsplan for Forsvaret (LTP).
– Når USA kjøpte missiler av Norge, er ikke det for å være snille med oss, men fordi de er det beste å oppdrive. Når jeg reiser rundt internasjonalt og forteller om det, er alltid første spørsmål hvilket land som egentlig har hjulpet oss med dette, sier Størdal.
Han forklarer suksessen med at man har bygget stein på stein, prøvd og feilet. Norge har hatt et utviklingsløp de siste 15 årene som ingen andre vestlige land har hatt på missilområdet.
FFI bidro sterkt innen både anskaffelse, mottak og operasjonalisering av F-35, og dette er noe den avtroppende direktøren ser tilbake på med stolthet.
Det siste høydepunktet Størdal trekker frem er innspillet til LTP. FFI ble invitert til å gi et innspill på hvordan en kan styrke Forsvaret av Norge.
– Det går rett på bakgrunnen for at FFI ble etablert. Vi ble etablert for å sikre at politisk og militær ledelse i Norge har et godt beslutningsgrunnlag, og at de er oppmerksomme på utviklingen. At FFI blir invitert til å gi et slikt innspill bekrefter at vi blir vurdert til å kunne løse samfunnsoppdraget vårt, sier Størdal.
Begynnelsen i England
På 1930-tallet var det ingen organisert forskning i Forsvaret overhodet. Gamle militære ledere syntes ikke at teknologisk ekspertise burde trumfe tradisjonell militær fagkunnskap. Var det likevel noe verdenskrigen skulle bevise, med atombomben som det mest fryktinngytende argumentet, så var det at vitenskap og forsvarsforskning absolutt er nødvendig.
Tanken om et norsk militærteknologisk forskningsinstitutt ble luftet allerede i 1941. En norsk forsker som hadde flyktet til Storbritannia var sikker på at krigen ikke ville ende med tysk seier, og at Forsvaret kom til å trenge en slik institusjon når krigen en gang tok slutt. Uten en slik etablering ville neppe landet kunne holde tritt med den akselererende militære utviklingen, var tanken.
Forskeren bak ideen er en mann de fleste kjenner godt til gjennom historien om tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943. Leif Tronstad var major, og knyttet til Forsvarets Overkommando i London da ideen sprang til livet. I de påfølgende årene ble han en av de mest kjente motstandsmennene.
Den norske eksilregjeringen gjorde Tronstad til leder for Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg, FOTU. Dette var forløperen til FFI, og hadde som mål å rekruttere norske teknologer og vitenskapsmenn til militær forskning i Storbritannia. Utvalget skulle være Forsvarets Overkommandos rådgiver i militærtekniske problemstillinger.
Grunnstammen i det kommende FFI fantes blant de 30-40 norske sivilingeniørene og vitenskapsmennene som arbeidet ved britiske forskningsinstitutter. Svært mange av dem ble del av instituttets tidlige forskerstab. Tronstad selv ble drept i kamp mot norske NS-folk ved Møsvatn i Telemark. (Trondstads historie er beskrevet i Pro Patria nummer 2, 2020.)
FFI ble opprettet den 11. april 1946 etter et enstemmig vedtak i Stortinget, og allerede i mai samme år var de første fem avdelingsdirektørene ansatt. I 1947 kunne forskere og ingeniører flytte inn i husene som tyskerne hadde forlatt på Kjeller, som fortsatt er FFIs hovedkvarter.
Stort spenn
FFIs forskning spenner over en rekke områder, og instituttet er derfor inndelt i fem forskningsavdelinger: Forsvarssystemer, Strategiske analyser og fellessystemer, Sensor- og overvåkningssystemer, Totalforsvar, og Innovasjons- og industriutvikling.
Avdelingsnavnene alene viser et stort spenn, og dersom man går nærmere inn på hvilke temaer og prosjekter FFI faktisk arbeider med, får man en liten innsikt. Georadaren Rimfax på Mars er nevnt, men FFI står også bak MOST-rapporten som viste at seksuell trakassering og mobbing fortsatt forekommer i Forsvaret.
Av andre prosjekter kan forskning på påvirkningsoperasjoner, asymmetrisk krigføring – for å sikre at spesialstyrkene henger med på den teknologiske utviklingen, sensorteknologi og autonome kjøretøy nevnes som eksempler.
FFI fremover
– Jeg er helt sikker på at vi har et FFI om 75 år, i den grad en kan spå om fremtiden, sier Størdal.
Teknologi vil bety om mulig enda mer for Forsvaret, forsvarsevnen og samfunnssikkerheten fremover. Kunstig intelligens er blant temaene det blir forsket på, nettopp fordi man tror at fremtidens slagmark vil involvere tett samhandling mellom menneske og maskin. Her kan kunstig intelligens bidra til å sette sammen og tolke informasjon fra sensorer og andre informasjonskilder.
Kunstig intelligens er blant temaene det blir forsket på, nettopp fordi man tror at fremtidens slagmark vil involvere tett samhandling mellom menneske og maskin
Størdal mener at FFI må fylle sin nisje, nemlig ting som er spesielt viktige for Forsvaret, som ikke dekkes av sivil forskning, i årene som kommer. Et internasjonalt nettverk er svært viktig her, og en svært høy andel av FFIs forskere er med i et internasjonalt nettverk innen forsvarsforskning. Dette gir et stort tilfang av ideer, kunnskap og ny teknologi.
– Da FFI ble etablert, så la en vekt på to områder: Raketteknologi og elektronikk. Hvis en inkluderer kommunikasjons- og informasjonsteknologi i elektronikk, så var det fremtidsrettet med tanke på hvor vi er i dag og hva vi har fått til, sier direktøren – og følger opp med at også fremtiden vil bringe mye ny teknologi med seg.
Emerging and disrupting technologies er noe Størdal trekker frem som banebrytende teknologi som kommer, og som forhåpentligvis er blant det som blir trukket frem om 75 nye år som et høydepunkt for FFI. Syntetisk biologi er også noe som kommer fremover, så det hersker liten tvil om at det blir spennende å følge utviklingen og forskningen til FFI også de neste 75 årene.
