Regjeringen foreslår å styrke Forsvarsløftet med ytterligere 115 milliarder kroner frem mot 2036. Samtidig åpnes det for økt fleksibilitet i gjennomføringen av langtidsplanen – en nødvendig tilpasning til en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon og rask teknologisk utvikling.
Foto: Sara Önen, Forsvaret
Dette er et tydelig signal om politisk vilje til å styrke Norges forsvarsevne. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvor stor den reelle effekten blir. Økte kostnader, valutautfordringer og prisvekst på materiell kan spise opp en betydelig del av økningen.
Savner tydeligere satsing på reservepersonell
– Vi savner en sterkere og mer konkret satsing på reservepersonell. Uten tilstrekkelig bemanning og riktig kompetanse vil ikke økte investeringer gi ønsket effekt, sier Arnfinn Vik, president i Norges Reservistforbund.
NROF mener bemanning er en kritisk forutsetning for å lykkes med ambisjonene i langtidsplanen. Regjeringen sier selv i stortingsproposisjonen at fremtidens forsvar skal utvikles gjennom et personell- og kompetanseløft, og da burde man benyttet anledningen en slik revisjon gir til å etablere en større reservekapasitet som skaper reell utholdenhet.
Reservistene er en nøkkelressurs
Økt bruk av reservister (personell med militær bakgrunn som til daglig har sitt primære virke utenfor Forsvaret, men som samtidig har en tjenesteplikt i Forsvaret gjennom verneplikten, tidligere tilsettingsforhold i Forsvaret eller gjennom kontrakt om tjenesteplikt med Forsvaret) fremstår som et av de mest kostnadseffektive tiltakene. Forsvaret har allerede investert betydelige ressurser i å utdanne dem, og deres kombinasjon av sivil og militær kompetanse gir høy verdi.
NROF mener reservister i langt større grad bør integreres i både stående og mobiliserbare avdelinger.
En styrket reservestruktur vil også bidra til økt utholdenhet – evnen til å løse oppdrag over tid – som i dag er en av Forsvarets største utfordringer.
Brigade Sør og Heimevernet: krevende prioriteringer
Den reviderte planen innebærer også vanskelige prioriteringer. Etableringen av Brigade Sør videreføres, men med utsatt innfasing. Samtidig legges det opp til redusert øvingsaktivitet i Heimevernet, kombinert med mer fleksible øvingsformer.
Dette kan gi bedre ressursutnyttelse, men stiller også større krav til hvordan tilgjengelig personell – særlig reservister – brukes.
– Med flere i en aktiverbar reserve og en reservistbasert Brigade Sør, styrkes utholdenheten. Men det trengs fortsatt større volum og mer tilgjengelig materiell for å skape reell reservekapasitet, sier Vik.
Rask styrking er mulig – uten store investeringer
NROF peker på at det finnes tiltak som kan gjennomføres raskt og med begrensede ressurser:
• Disponere personell fra den udisponerte reserven
• Sørge for at dette personellet får tilhørighet, varsling og personlig utrustning
• Utnytte eksisterende materiell bedre
Dette er grep som kan gi effekt på kort sikt – uten store investeringer.
Totalforsvaret må styrkes i praksis
Det kommende Totalforsvarsåret gir en viktig mulighet til å styrke samspillet mellom Forsvaret, reservistene og sivilsamfunnet.
– Totalforsvaret vil styrkes betraktelig ved tettere samarbeid og mer målrettet bruk av reservister, sier Vik.
Dette må også reflekteres tydeligere i den videre utviklingen av langtidsplanen.
Dette prioriterer regjeringen
Blant de viktigste tiltakene i den reviderte langtidsplanen er:
• Framskynde Finnmarksbrigaden med to år (materiell og personell)
• Investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap
• Fremskynde innfasingen av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene
• Oppgradere kritisk infrastruktur for mottak og støtte til allierte styrker
• Støtte økt produksjonskapasitet i norsk og europeisk forsvarsindustri
• Styrke evnen innen elektronisk krigføring, kortholdsluftvern, droneforsvar og autonomi
Les mer:
• Revidert langtidsplanen Prop. 68 S (2025–2026)
• Pressemelding: Regjeringen styrker Forsvarsløftet med 115 milliarder kroner (27. mars 2026)
