Reiserapport fra Kirkenes turen 2013
For 13. året på rad reiste vår formann, major Tom Gjestvang, til Sør-Varanger, denne gang med reserveoffisers- kolleger fra NROF Vestoppland og avdelingene Bergen, Oslo og Vestfold.
Årets deltakere var major Edvard Bjørge, kaptein Oddmar Finsveen, løytnant Arne Gjedrem fra Vestoppland, løytnantene John Thorsen og Bjørn Børsheim fra Bergen, løytnant Gudmund Munkelien fra Oslo og løytnant Arnstein Tranøy fra Vestfold.
Deltakerne ankom Kirkenes lufthavn 1100 torsdag 7. mars og startet med en god lunch på messa på Høybuktmoen.
Etter lunchen ble det tatt ut utstyr fra depoet – dette var i hovedsak utstyr til scooterturen på lørdag og søndag. Det var tydelig at dette turopplegget er godt innarbeidet, da det bare var velvilje å møte hos betjeningen.
Kl 1330 ble vi tatt imot av en av Gjestvangs bekjentskaper, major Harald Enebakk, sjef for FLOs lokale element, som holdt en brief om utviklingsplaner for GSV/Grensevakten. Han tok oss etterpå med til Vargheim, veldferdshuset på GSV med kinosal, svømmebasseng og kantine. Han viste oss bl.a. en utstillingsmonter med GSVs historiske utvikling fra 30-tallet fra til i dag.
Før middagen installerte vi oss på befalsmessa – takket være major Enebakk har Gjestvangs turopplegg høy prioritet m.h.t. forlegningsplasser.
Etter middagen dro vi til skytebanen hvor vi ble møtt av Nils Otto Pleym, formann i NROF Varanger. Han arrangerte merkeskyting med AG3 for oss i komfortable omgivelser med elektroniske skiver.
På kvelden inntok vi messelokalene for en ”bli kjent-happening”. Her fikk vi også besøk av grensekommissæren, oberst Ivar Sakserud og sjef GSV, oberstløytnant Jan Østbø som ønsket å dele kvelden med oss. Begge ga uttrykk for at dette turopplegget som nå ble gjentatt for 13. gang ble oppfattet som et positivt tiltak som begge ønsket å støtte. Det er da verd å nevne at grenskommissæren støtter opplegget med gratis lunch og utlån av snøscootere i tillegg til brief.
GSV støtter oss med utlån av utstyr, gratis overnatting under hele oppholdet og lån av velferdshytte på Holmfoss.
Fredag morgen dro vi til grensekommissariatet hvor vi foruten grensekommissæren, ob. Sakserud ble møtt av kaptein Ulf G Mathisen, Gjestvangs kontaktmann i Sør-Varanger , som er grensebetjent.
Sakserud hadde kvelden i forvegen blitt utfordret av noen av deltakerne på at alle møter hos grensekommissæren burde starte med vodka. Da vi ankom møtelokalet sto det skjenket opp et glass vodka på hver plass. Grensekommissæren utbrakte deretter en skål for de tilstedeværende og for NROFs årlige turer til Sør-Varanger.
Ob. Sakseruds brief tok oss gjennom temaene grenseapparatet, grenseavtalen av 1949, utfordringer langs grensen og organisering av russisk grensevakt. Bl.a. fikk vi høre om utskiftingen av alle grensestolpene langs den 196 km lange grena mot Russland.
Det hele ble avsluttet med at reiseleder Gjestvang ble tildelt en gave for initiativet og gjennomføringen av disse årlige turene, som grensekommissæren syntes var et meget godt tiltak og som han håpet ville fortsette i mange år. Som lidenskapelig samler av norske riksvåpen ble reiselederen overveldet av å motta et skilt som har prydet en av de utskiftede grensestolpene – selvfølgelig med et norsk riksvåpen.
Turen gikk deretter til konferansehuset på Storskog hvor kapt. Mathisen møtte oss og serverte lunch.
Etter et godt måltid bega vi oss bort til kontrollbygget nær selve grenselinja. Dette er det eneste godkjente grensepasseringssted på grensa mellom Russland og Norge.
De obligatoriske bildene ved selve grensebommen, som blir åpnet og lukket av grensepersonell morgen og kveld, ble tatt og vi beveget oss inn i selve kontrollbygget som bemannes av politi (passkontroll), toll og mattilsyn. Her fikk vi en kort omvisning.
Neste post på programmet var besøk ved Øst-Finnmark politidistrikt i Kirkenes. Her ble vi møtt av stabssjefen, politiinspektør Lars Blix Olsen, en tidligere arbeidskollega av reiselederen, som også har vært politiinspektør i Kirkenes.
Blix Olsen startet med å se på Øst-Finnmark i et strategisk perspektiv – hvilke betydning vil nord-områdene ha for Norge i framtida, sett opp mot fiskeri- og oljeressurser og nye seilingsleder mot Asia.
Han tok oss videre med til de operasjonelle utfordringene i Finnmark med bl.a. store avstander, kulde og mørke for å nevne noen. Med vinterstengte veger er det 63 mil fra Kirkenes til Kjøllefjord lensmannskontor – det kontoret som ligger lengst borte fra hovedbølet!!
Kulda stiller store krav til bekledning og utstyr for øvrig. Utstyr som Politiets data- og materielltjeneste har utprøvd i indre Østland duger ikke i ekstreme forhold, og politiet i Finnmark kjøper derfor utstyr selv som de uniformerer og tar i bruk.
Blix Olsen avsluttet med å redegjøre for samarbeidet med grensevakta som utøver grensebevoktningen på vegne av politimesteren i Øst-Finnmark som et Schengen-oppdrag.
Han roste dette samarbeidet og fortalte at ved siste Schengen-inspeksjon i 2010 framkom det ingen bemerkninger til hvordan dette arbeidet ble organisert og utført.
Siste brief denne dagen var på GSV ved major Lars Einar Kjøren.
Han redegjorde for Grensekompaniet og deres oppgaver, organisering, bemanning og utstyr. Han orienterte bl.a. om overgang til ny struktur ved at 6 grensestasjoner skal bli til 2 i løpet av 2015. Vi fikk også informasjon om utdanningen av grensejegere og de store kravene som stilles til den enkelte soldat m.h.t. utholdenhet og selvstendighet. Hver grensestasjon er et lite samfunn hvor innsatsen fra den enkelte spiller en vesentlig rolle.
Etter middag var det øl-time med quiz og mye høy musikk. Det var ikke fritt for at vi følte oss noe utgått på dato sammen med unge sersjanter og fenriker.
På kvelden var vi så heldige å bli invitert hjem til lokalformann Nils Otto og hans kone Rigmor på en «enkel kveldsmat». Vi ble møtt at verten selv bærende på en stor søppelsekk (!!!) med kongekrabber.
Han ga uttrykk for at når vi først var i Finnmark burde vi få smake på denne delikatessen – og det ble ikke bare en liten smak. Vi fikk spise så mye vi orket! Den eneste begrensningen var at vi måtte gjemme igjen litt til forretten kvelden etter.
I tillegg til krabbe ble vi servert fiskesuppe og hjemmerøkt laks. Det ble en fantastisk kveld med god prat blnt gode venner.
Da vi dra fra gardinene lørdag morgen og så at det var strålende sol, borget dette for en dag av de helt store.
Etter en god brunch på messa dro vi til Kirkenes for å besøke snøhotellet med sine 24 rom, bar og romslige foaje. Dette har vært en åreviss severdighet siden 2006.
Hvert rom var rikt utsmykket med vegg-kunst fra internasjonale is-kunstnere. Vår guide fortalte at det ikke var vanskelig å få leid bort rommene og ga uttrykk for at selv om hotellet hver høst må bygges opp fra grunnen av, var det god butikk.
Turen gikk deretter via Bjørnevatn til velferdshytta ved Holmfossen i Pasvikelva, ca 40 meter fra russergrensa. Her installerte vi oss og kledde oss for den forestående scooterturen. Med oss på turen var Ulf og Nils Otto. Det viste seg at det utleverte utstyret skulle komme godt med. Det var surt på isen.
Vi kjørte i følge langs løypa som er merket av grensevakta på Pasvikelva til grensemerke 133 ved Utnes. Dette er en nedlagt tollstasjon fra den tiden naboen i øst var Finland.
Våre lokale veivisere Nils Otto og Ulf.
Herfra kjørte vi til Svanvik grensestasjon hvor vi fikk omvisning og en interessant stasjonsbrief.
Etter å ha fått omvisning i Verdens lengste gamme (en kopi av en gamme som huset grensevakten på 1930-tallet), reiste vi videre til OP Bjørnsundhøyden hvor vi fikk tårnbrief og benyttet anledningen til å se industribyen Nikel og mange installasjoner på russisk side. Et meget interessant besøk som ble avsluttet med nystekte vafler som nærmest er obligatorisk ved OP-besøk.
Nå gikk turen ”hjem” til Holmfoss hvor vi begynte å forberede kveldens program; badstu og et kulinarisk høydepunkt i grillhytta nær elvebredden.
Selv de største skeptikerne fullførte badstubading og korte opphold i snøen på utsiden.
Merk; i Pasvik er det den finske tradisjonen med sauna som er gjeldende – ikke så høy temperatur, men høy luftfuktighet, noe som gjør at en svetter godt.
Etter å ha fått en god dusj var det å innta grillhytta hvor Nils Otto hadde startet forberedelsene til kveldens høydepunkt.
Måltidet ble innledet med Kongens skål, før forretten ble servert – kongekrabbe kokt i hvitvin. Hovedretten som ble tilberedt i grillhytta var ytrefilet av reinsdyr>>>>
Som om dette ikke var nok serverte Nils Otto oss multepanakotta til dessert.
Han krydret for øvrig måltidet med å fortelle om forskjellige ingredienser som var brukt til å fremheve smaken, om vinene som ble servert og hvordan de passet til maten o.s.v.
Merkelig at denne karen ikke er omtalt i Michelin-guiden!!!
Han ble takket med en gave med ”lokalt” tilsnitt for oss fra Vestoppland, nemlig en Braastad XO
Vi avsluttet kvelden med god prat og godt drikke i grillhytta før vi stupte i seng etter en opplevelsesrik dag i Pasvik.
Søndagen startet med egg og bacon servert av vår medbrakte kaptein Finsveen, som hadde vært tidlig oppe og forberedt frokosten.
Etter litt opprydning i hytta gikk turen til Skogfoss grensestasjon. Noen hadde fått nok av scooterkjøring dagen i forvegen og ble med reiselederen i bil til Skogfoss. Resten av følget ble med Ulf med scooter på elveisen.
Vel framme på grensestasjonen ble vi møtt av stasjonssjefen, løytnant Voreland, som ga en brief om stasjonen, om oppdraget og gjennomføringen av dette. Han stilte seg åpen for spørsmål noe som gjorde at vi fikk en fin dialog og svar på det meste av det vi lurte på.
Etter en enkel lunch på Skogfoss gikk turen tilbake til Holmfosshytta hvor vi telte opp alt utstyret og ryddet ut før reisen tilbake til GSV.
Middagen denne ettermiddagen besto av hamburger inntatt i kantina på Vargheim. Resten av kvelden ble tilbrakt i messa med godt drikke og gode historier. Bl.a. holdt Gjestvang en orientering om en skyteepisode i Grense Jakobselv i juli 1990, hvor russiske grensevakter tok seg over på norsk territorium og skjøt etter en norsk fisker.
Mandagen startet med en god frokost før vi dro til flyplassen og sjekket inn bagasjen.
Deretter var det innlevering av utlånt utstyr før vi reiste til Kirkenes og Grensekommissariatet hvor Ulf behørig ble takket for god, og helt nødvendig bistand. Også han fikk den ”lokale” varianten av cognac.
Før vi besøkte Grenselandmuseet gikk vi en tur i Kirkenes sentrum hvor det bl.a. var ”russertorg” – handlende fra Murmanskregionen som enkelte dager i måneden selger sine varer på torget. Reiselederen bemerket at prisene har steget og utvalget har minket siden han bodde i Kirkenes.
Den gang var det også militære uniformer og diverse medaljer i sortimentet.
Grenslandmuseet er i stor grad viet siste verdenskrig og de spesielle forhold som menneskene i Øst-Finnmark levde under, med hyppige bombinger fra allierte fly, partisanvirksomhet og russiske troppers befrielse av regionen i oktober 1944. I sentrum av museet tronet et Illusjin jagerfly som ble funnet i Sennagressvann i Sør-Varanger etter krigen og som er restaurert av russiske veteraner.
Turen gikk deretter til flyplassen hvor vi kom oss i lufta noe forsinket på grunn av dårlig sikt.
Turdeltakerne kunne oppsummere med at drøye fire dager i Sør-Varanger hadde gått fort, at det hadde vært interessant og opplevelsesrikt og at vi gjerne vil komme tilbake ved en senere anledning.
Reiselederen ga uttrykk for at han har fått så gode tilbakemeldinger at det ikke er noen grunn til at det ikke skulle bli tur også til neste år.
