Hvordan står det til med den norske totalforsvarsviljen?
Betina Slagnes ved Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, jobber nå med en doktorgrad som skal søke å besvare nettopp dette spørsmålet.
Ukraina-krigen minner oss om hvor viktig forsvarsvilje er i kampen mot hybride trusler og fremmed aggresjon. Hvordan ville en liknende situasjon sett ut i Norge?
En rekke andre begreper har i tillegg blitt nevnt i forbindelse med Ukraina-krigen, slik som motstandsvilje, motstandskraft, kampvilje, kampmoral og offervilje.
Mener vi det samme når vi bruker de ulike begrepene til å forklare det vi ser? Er begrepene relevante for sivile aktører? Hvordan bør vi egentlig definere forsvarsvilje? En av kjerneoppgavene i Slagnes sitt doktorgradsprosjekt er nettopp å teoretisk forankre forsvarsvilje i en totalforsvarskontekst.
– En forutsetning for at totalforsvaret skal fungere er at de ulike aktørene stiller opp og kjenner sin rolle. Dette valget må forventes å skulle finne sted i en uoversiktlig og fremmedartet krisesituasjon preget av frykt og forvirring, sier Slagnes.
I webinaret vil Slagnes diskutere totalforsvaret og forsvarsvilje i en nord-europeisk kontekst i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, samt forklare litt nærmere om sitt videre arbeid med doktorgraden.
Deltakelse på webinaret krever ingen påmelding. Møterommet åpner klokken 17:30 den 7. februar og finnes ved å trykke her.
