62 PROPATRIA | 3 | 2025 Sauda-klassen Minesveiperen, som var bygget i USA og sjøsatt i 1953, var en del av «Sauda»-klassen, hadde en besetning på 39 mann, og ble kjøpt fra Belgia i 1966. Skuta var en del av Norges vern mot trusselen fra Sovjetunionen gjennom 30 år, og vel verdt å ta vare på, mener mange. De fleste av de ni andre veteranskipene flyter og er pietetsfullt vedlikeholdt, men knapt noen er seilklare lenger. Kong Oscar IIs kongesjalupp «Stjernen» (1899) er den eldste veteranen, ubåtjageren KNM «Hitra» (1942) den eneste fra 2. verdenskrig, mens fregatten KNM «Narvik» (1965) er den best vedlikeholdte. Hun var av «Osloklassen», og ligger fortøyd ved Marinemuseet i Horten, der hun i sin tid ble bygget. Prosjektet Marinens veteranskip skriver på sin nettside at det er hevet over enhver tvil at hvis vi ikke hadde hatt utstrakt frivillig innsats, hadde Norge hverken hatt M-314 Alta, KNM Narvik eller Kongesjaluppen. Mens man i Norge sliter for å berge marinens veteranskip, har Sverige til sammenligning dobbelt så mange militære veteranskip som Norge – og alle er i full drift. ■ Andre krefter overtar Samme år som det tidligere fartøylaget kastet inn håndkleet, ble det etablert en venneforening som, etter avtale med Forsvarsmuseet, har ivaretatt M-314 «Alta». Venneforeningen tok henne til Horten for dokksetting i 2023, sier styremedlem, kommandør Geir Gade. PP/ TOR HUSBY n Gade gir honnør til entusiastene som i årtier gjennomførte et betydelig vedlikehold og sørget for en levetidsforlengelse for «Alta» ved et verft i Danmark. Det ble brukt anslagsvis 12 millioner kroner på å holde prosjektet gående. Noe av utfordringen med å holde et så stort treskip, er at det må i tørrdokk minst hvert tredje år for å passe på at treverket i undervannsskroget ikke blir ødelagt av råte. Problemet var at fartøylaget ble borte, av naturlige årsaker, og at Alta igjen trengte betydelig vedlikehold. Senere kom krav til sertifisering av fartøy og mannskap, som også bidro til å heve terskelen for nye seilaser. Under dokksettingen i Horten i 2023 ble det påvist noe råte i undervannsskroget, som det hverken var tid eller penger til å utbedre der og da. Hun ble bare skrapt og malt. Derfor må hun i dokk igjen, slik at det dårlige treverket kan skiftes ut. Viktig teknisk vedlikehold ble nylig gjort i maskinrommet. Nye originale maskindeler ble hentet fra lager i Horten, og skiftet ut av dugnadsmannskaper og innleid hjelp. Dette har medført at begge hovedmotorene og hjelpemotoren nylig kunne startes opp. Maskinen hadde da ikke vært startet på to år. Teknisk utstyr som ikke brukes, blir fort ødelagt. Monument og tidsvitne Gade poengterer at minesveiperen er et monument over våpenhjelpen fra USA etter andre verdenskrig, og et tidsvitne fra den kalde krigen. KNM «Alta» var et viktig militærhistorisk objekt i likhet med KNM «Hitra», som er et monument over andre verdenskrig og trafikken mellom Shetland og Norge i tiden 1940-45. – Begge fartøyene både kan og bør videreføres som seilende sjømilitære kulturminner, mener Gade, og fortsetter: – Det geniale er at de også egner seg svært godt i opplæringsøyemed for unge, uerfarne navigatører. For det andre har «Alta» og «Hitra» mye å bidra med når det gjelder forvaltning av Sjøforsvarets veteraner kysten rundt. – For det tredje kan de bidra til vedlikeholdet av forsvarsviljen gjennom besøk av disse historiske tidsvitnene til norske havner som sjelden eller aldri får besøk av militære fartøyer. – For det fjerde trenger norske skoleelever å bli orientert om Forsvarets innsats og betydning, konkluderer kommandøren. Kort sagt er det mye positivt på gang, og toget er ikke gått for bevaring av Alta og Hitra som seilende veteranfartøyer. – Grunnlaget for fremtidig drift finner vi i et fellesskap mellom Sjøforsvarets behov, ivaretagelsen av et unikt tidsvitne fra den kalde krigen, og bevaring av et monument over den betydelige amerikanske våpenhjelpen, sier kommandør Geir Gade. ■
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==