60 PROPATRIA | 3 | 2025 Damoklessverd over M-314 «Alta» Den gråmalte minesveiperen M-314 «Alta» har fra 1996 vært en fast del av veteranskipsmiljøet nedenfor Akershus festning. Et arbeidsdyktig, ubetalt fartøylag har stått for vernearbeidet – men fartøylaget svant etter hvert hen, og opphørte i 2020. Siden har ikke fartøyet vært på havet, og forfallet griper om seg. PP/ TOR HUSBY (TEKST OG FOTO) nnn M-314 «Alta» er et av Norges ti avlagte marinefartøyer, som i mange år er blitt berget for ettertiden av frivillige entusiaster. – Vedlikeholdsproblemene med maskin, rør, elektro, skrog, dekk, overbygning – kort sagt det meste – begynte å vokse oss over hodet. Vi brukte en halv million kroner av oppsparte midler, trådte vannet uten å vite hva som kunne skje videre, beklager Lars Tobiassen, tidligere daglig leder av fartøylaget. I de optimistiske årene klarte fartøylaget med sine fem superaktive medlemmer, 200 aktive, og 800 personer bak seg på Facebook, å stoppe forfallet slik at skuta ikke ble forringet. Entusiasmen var høy. Pågangsmotet likeså. Det var konkurranse om hvem som hadde flest overnattingsdøgn om bord. Den som gikk av med seieren hadde til sammen sju år. Fartøylaget gjorde en så god jobb at «Alta» kunne dra ut og sveipe miner på en dags varsel om det skulle knipe, sa man med en viss sannhet. Politisk medvind stilnet Karene i fartøylaget gjorde «Alta» til Norges kanskje mest kjente militære veteranskip, der hun ligger i alles påsyn midt i Oslo havn. Den rosenrøde tilstanden varte i mange år. Da hadde man også fin politisk medvind, ikke minst i form av at forsvarsminister Kristin Krohn Devold bevilget ti millioner kroner til full renovering av minesveiperen. Arbeidet skjedde ved Hvide Sande-verftet på Danmarks vestkyst i 2014. Bevilgningen fra forsvarsministeren tok imidlertid etter hvert slutt. Riksantikvaren vil verne I over fire år har det knyttet seg mye usikkerhet til M-314 «Altas» fremtid. Riksantikvaren ønsker «Alta» vernet som et seilende museumsskip med sertifikater for 20 passasjerer. Problemene på mannskapssiden ble imidlertid fatale. Mannskapsmangelen tiltok, knapt noen overnatter i kapteinlugaren lenger, og få stiller til dugnad. De aktive ble syke, gamle eller døde. Kompetanse forsvant Verden beveger seg fra frivillig til lønnet arbeid, som man også ser for eksempel i sportsklubbene. Det ble vanskelig å skaffe nye frivillige. De av «Altas» mannskaper som nå er borte hadde mye kunnskap om fartøyet, vedlikeholdet og driften. Maskindel som ble skiftet ut. NORGE HAR BEVART FØLGENDE TI GAMLE FARTØYER FRA MARINEN: • KNM Narvik (bygget i 1966) • M-314 Alta (1953) • Kongesjaluppen Stjernen (1889) • KNM Skrei (1955) • En stridsbåt 90 (hvilken stridsbåt er ikke avgjort) • KNM Hitra (1942) • KNM Blink (1966) • Kongesjaluppen av (1976) • Max Manus RIB/FSK • KNM Utstein (1965) Lars Tobiassen, tidligere daglig leder av fartøylaget som nå er nedlagt (bak), og Bjørn Vargset, som fungerte som maskinsjef i fartøylaget.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==