6 PROPATRIA | 3 | 2025 Status og utsikter for Ukraina-krigen: Ingen snarlig slutt Det spektakulære ukrainske angrepet med innsmuglede små angrepsdroner på Russlands strategiske bombeflyvåpen, svekket Russlands evne til å bruke luftleverte kryssermissiler. Et slikt slag mot tilsynelatende usårlige våpensystemer, som har påført Ukraina mye skade, må være et stort løft for moralen. PP/ LARS PEDER HAGA, FØRSTEAMANUENSIS I HISTORIE VED FORSVARETS HØGSKOLE/ LUFTKRIGSSKOLEN OG NROF-MEDLEM nnn I mai og begynnelsen av juni satte russiske og ukrainske forhandlere seg sammen ved forhandlingsbordet for første gang siden 2022. Men kravene Russland satte fram er fortsatt like maksimalistiske1, urealistiske og uakseptable som de var ved starten av fullskalainvasjonen. Forhandlingene har forutsigbart nok ikke ført til noen virkelig fremgang mot en holdbar våpenhvile, og langt fra mot noen varig fred. En følge av forhandlingene er at Donald Trump og deler av administrasjonen hans kan være i ferd med å få en realitetsorientering. De hadde tilsynelatende en naiv ide om at krigen er en slags misforståelse, og at løsningen er å tvinge motvillige parter til å snakke sammen. Krigen er ikke en misforståelse eller et uhell, den handler om 1 Et uttrykk som brukes om oppfatning, målsetting e.l. som går så langt som overhodet mulig. Kilde: Det norske akademis ordbok. virkelige, dype motsetninger. Russland er ikke interessert i noe kompromiss, men krever ukrainsk kapitulasjon. Mye tyder på at de bruker forhandlingene til å hale ut tida mens de satser på å vinne på bakken. Russlands rekordstore angrep med enveis angrepsdroner og missiler sent i mai fikk for en gangs skyld Trump til å uttrykke misnøye med Putin og Russlands opptreden. Angrepene er åpenbart ment å gi Russland en sterkest mulig forhandlingsposisjon. Russland produserer omtrent 3000 enveis angrepsdroner i måneden, og har forbedret taktikk og teknologi på måter som har svekket eksisterende ukrainske mottiltak. Men ukrainerne er fortsatt mest sårbare for ballistiske missiler, som det bare er de amerikanske Patriot luft- og missilforsvarssystemene som kan beskytte dem mot. Ukrainerne har få av dem, og er også avhengige av USA for etterforsyning av missiler. Samtidig har Ukraina intensivert sin kampanje med langtrekkende enveis angrepsdroner inn i Russland. Nye toner fra Tyskland I slutten av mai signaliserte Tysklands nye forbundskansler Friedrich Merz at alle Ukrainas vestlige partnere har fjernet restriksjoner på bruk av vestligproduserte missiler i selve Russland. Han signerte også en avtale om samarbeid om utvikling av ukrainske langtrekkende våpensystemer. Dette gir Ukraina nye muligheter, men vil i likhet med Russlands missil- og dronekampanje ikke kunne tvinge fram noen avgjørelse alene. Lars Peder Haga. Foto: Forsvaret. «Russland er ikke interessert i noe kompromiss, men krever ukrainsk kapitulasjon. Mye tyder på at de bruker forhandlingene til å hale ut tida mens de satser på å vinne på bakken»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==