PROPATRIA | 3 | 2025 59 – til lands, til havs, i lufta, i verdensrommet og i cyberspace. – Dette er en retur til røttene, men med enmoderne struktur og verktøykasse. Vi snakker omdet mest omfattende endringsarbeidet i Nato siden den kalde krigen, sier Berg. Han redegjør for at sentralt i DDA er begrepet «To win the first battle». – Vi unngår å komme i krig dersom vi evner å avskrekke fienden slik at han ikke ønsker å angripe oss. Skulle Nato mislykkes med å avskrekke Russland, og vi ender opp i krig, dekker Natos nye planverk dette. Fra innsats til forsvar – og fra papir til plan De siste tiårene har Norge gått fra et stort mobiliseringsforsvar til et lite, elitepreget, hurtigreagerende innsatsforsvar. Den tiden ser nå ut til å være forbi. – Nå må nasjonale planer synkroniseres med det nye Nato- planverket. Her har Norge alltid vært gode. Nato er en av tre pilarer i det norske forsvarskonseptet, derfor har norske forsvarsplaner alltid vært godt koordinert med Nato. Berg snur Norgeskartet 90 grader, og plutselig ser landet vårt helt annerledes ut. – Det mentale bildet man oppnår ved å gjøre denne øvelsen er viktig. Med Sverige og Finland som nye Nato-land, får vi en ny rolle som både frontnasjon og transittnasjon. Det betyr at Norge må legge til rette for at store mengder allierte styrker kan komme gjennom landet vårt raskt og trygt – for eksempel via havner som Bergen og Fredrikstad, og på veier og jernbaner sør for gamle Nord-Norge-grensen, sier Berg. En egen enhet jobber kun med å se på hvordan denne forflytningen kan skje mest mulig effektivt og optimalt. – Natos understøttelseskommando (JSEC) i Ulm, Tyskland, jobber iherdig med å opprette «mobility corridors». Det vil si forhåndsplanlagte ruter der byråkratiske hindringer er ryddet av veien, og som Nato kan benytte til troppeforflytninger. Det er også planlagt slike forflytningskorridorer gjennom Norge, sier Berg. Øker fra 40 000 til en million soldater Med innføringen av Nato Force Model (NFM), erstattes gamle styrkekategorier som Nato Response Force (NRF) og «Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF) med en ny måte å tildele styrker på. Nå skal alle tilgjengelige styrker, inkludert logistikk og sivile ressurser, meldes inn i et felles planverk. SACEUR, øverstkommanderende for Natos militære operasjoner, har nå teoretisk tilgang til en million soldater – mot 40 000 tidligere. – Forsvarssjefen kan nå melde inn hele det norske Forsvaret til Nato, men det betyr ikke at norske styrker automatisk blir sendt ut av landet, presiserer Berg. – Norge har full kontroll på hvordan styrkene brukes, det blir bare bedre koordinering og integrasjon i Nato-planverket. Natos endringer på myndighetssiden får konsekvenser for Norge. – Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS) er to publikasjoner som er tett linket til Natos responssystem. En total omskriving av sistnevnte medfører at det samme må skje i Norge. Imperiet slår tilbake, og tilbake til fremtiden For de som er oppvokst etter den kalde krigen, er endringene monumentale, og økningen i styrker og planer for forsvar er store. For den eldre garde som kjenner til Nato under den kalde krigen, er det enklere å se at Nato vender tilbake til det alliansen en gang var: En sammenslutning av nasjoner som skulle forsvare hverandre mot en stor fiende. Ikke bare sloss mot sterkt underlegne nasjoner og terrorgrupper. Konseptet om kollektivt forsvar er hentet frem igjen, pusset opp, og tas med inn i fremtiden. Så gjenstår det å se om Nato vinner det første slaget, og at krigen mellom stormaktene aldri finner sted. ■ Denne artikkelen har utgangspunkt i en tekst skrevet av Stig Berg. For å lese den i sin helhet, gå til nrof.no Med Norgeskartet snudd 90 grader, ser landet vårt plutselig helt annerledes ut. Kart hentet fra Store norske leksikon.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==