Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Ukrainernes spektakulære droneangrep på russiske flybaser 1. juni forbløffet en hel verden. Flere dusin strategiske bombefly, AWACS overvåkingsfly og andre viktige kapasiteter som sto parkert på de antatt mest sikrede militære områdene i Russland, ble ødelagt eller skadet. At dette førte til raseri og såret stolthet i Kreml, er ganske sikkert. Det ble bemerkelsesverdig stille i flere dager blant vantro europeiske og amerikanske ledere og kommentatorer, inntil situasjonen var mer avklart. Hvordan i all verden klarte ukrainerne å gjøre et slikt stunt, så langt inne på russisk område? Det måtte jo være sant, for vi så alle videoopptakene fra kameradronene. Men hvordan ville Russland reagere? Og ville dette øke faren for kjernefysiske gjengjeldelsesangrep? Russiske ytterliggående TV- kommentatorer tok til orde for total utslettelse av både Ukraina og alle som støtter landet med våpen. Men det er vi jo blitt vant til etter hvert, grotesk som det enn er. Telefonsamtalen mellom presidentene Donald Trump og Vladimir Putin et par dager etter angrepet ga et signal om at det ville komme hevnangrep. Det virket likevel som om det kom til å bli avmålt. «Hunder som gjør, biter ikke», heter det. Likeså at «det er bra så lenge noen snakker sammen». Da det massive hevnangrepet mot Kyiv kom, gjorde det stor skade, og tok flere liv, men det bar tross alt ikke bud om noe ragnarok. Ingen snarlig fredsavtale eller våpenhvile i sikte, altså. Men den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, fikk vist overfor både Putin – og ikke minst Trump – at joda, han har nok noen gode kort på hånden likevel. Et par dager etter kom et velrettet angrep på broen over Kertsj-stredet mellomKrym-halvøya og det russiske fastlandet. I det disse ordene skrives, kommer det meldinger om angrep på et oljeraffineri som forsyner Engels-basen i det sørvestlige Russland, ytterligere en av landets baser for strategiske bombefly. Ukrainerne har tre ganger på en uke vist at ingen russiske mål er utenfor rekkevidde, og har ymtet frempå om at det kan komme mer. Likevel er det ingen ting som tyder på at russerne er mørnet og klare for en forhandlet løsning på konflikten. Tvert imot. Nestlederen for Russlands sikkerhetsråd, tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev, har gjort det klart at Russlands mål med forhandlingene i Istanbul er å oppnå alle det russiske regimets mål, ikke å inngå noe kompromiss. Hvordan Putin bruker narrativet eller budskapet om at Ukraina skal omskapes til et «nytt Russland» (Novorossiya) til å nøre opp under nasjonalistiske strømninger og følelser i det russiske folk, kan du lese om på de neste sidene. Så gjenstår å se hva som vil skje før neste Pro Patria i oktober. Man skal ikke være noen stor spåmann for å hevde at det kan være ganske mye. nr 3 2025 Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Redaksjonelt stoff leveres innen fristene. Utgave 4: 26. september Utgave 5: 14. november ISSN 1892-4794 Forside NROF-medlemmer og avdelinger over det ganske land var som vanlig med på minnemarkeringer i anledning 8. mai, åtti år etter frigjøringen av Norge i 1945 – som her i Firda. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==