Annonseplakat om et foredrag av William Coucheron-Aamot en gang i midten av 1930-årene. 38 PROPATRIA | 3 | 2025 HISTORIE under ett av Coucheron-Aamots foredrag på Setnesmoen militærleir. Utover høsten 1905 framsto imidlertid prins Carl av Danmark som den mest aktuelle framtidige kongen av Norge. For den nyfødte norske nasjonen var det av stor betydning å kunne knytte til seg allianser med andre europeiske kongehus. Med en far som snart ville bli konge av Danmark, en svigerfar som var konge av Storbritannia, og en grandonkel som var konge av Sverige, pekte prins Carl seg klart ut. Selv redaktør Lerheim endret mening, og støttet prins Carl – som i november 1905 ga Stortinget melding om at han villa ta navnet Kong Haakon 7. Populær folketaler Til tross for den manglende oppslutningen om kandidaturet som Norges nye konge i 1905, utnyttet William Coucheron-Aamot sin voksende kjendisstatus til å utvide foredragsreisene. Etter kongevalget kunne William under foredragene sine også gjøre et poeng av at han hadde blitt foreslått som et aktuelt kongsemne. Plakater fra foredragsturneene utover på 1900-tallet, viser at «Godseier og Marinelieutnant W. Coucheron-Aamot» ofte benyttet lysbilder under sine forestillinger – som gjerne kunne vare opp mot tre timer. Han tok som regel 50 kroner i honorar fra arrangørene, men kun halvt honorar i Romsdal. Arrangørene solgte billetter til forestillingene for 25–50 øre per person. Det fortelles at William under foredragene som regel gikk rundt på podiet iført svart pingvin- smoking, og alltid med vokset sylspiss mustasje. Han gjorde gjerne små hopp på podiet under foredragene, for å understreke viktige argumenter og påstander. Krigserklæring overfor Preussen I mange år gjennomførte William Coucheron-Aamot en turneperiode fra nyttår til omkring påsketider, og en ny foredragsrunde utover høsten. Til sammen kunne det gjerne bli opp mot 170 reisedøgn i året for den energiske foredragsholderen. I februar 1913 var William Coucheron-Aamot på rundtur gjennom Danmark, hvor han holdt flere foredragsmøter. Etterpå reiste han videre til Slesvig i Nord-Tyskland, der han ble invitert til å holde foredrag om sine opplevelser fra perioden i Kina. Under møtet benyttet William et resyme fra den tyske oversettelsen av boka han utga i 1893. Da arrangementet ble kjent for lokale tyske
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==