Utklipp fra avisartikkel i Trondhjems Adresseavis 27. august 1905 der forslaget om William Coucheron-Aamot som Norges fremtidige konge omtales og latterliggjøres. Etter at William Coucheron-Aamot overtok prestegården på Veøya, ble det bygd et tårn på taket, og huset fikk navnet «Williamsborg». Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv. Det er gode, naturlige havneforhold på Veøya. Middelalderkirka fra slutten av 1100-tallet eies av Molde kommune. Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv. PROPATRIA | 3 | 2025 37 HISTORIE adelen. William var derfor ikke fremmed for tanken at han burde være en aktuell kandidat som norsk konge høsten 1905. Lansert som kongsemne Redaktør Erik Lerheim (1859– 1950) var ansvarlig for utgivelsen av lokalavisa «Jordbrukeren» i årene mellom 1896 og 1928. Avisa ble først trykt i Molde, men etter hvert ble redaktørkontoret flyttet til hjemgarden Lerheim i Eid herred, nåværende Rauma kommune. Avisa henvendte seg hovedsakelig til bondestanden, og i 1904–05 forfattet Lerheim flere lederartikler om unionssituasjonen og alternative valg av konge for det selvstendige Norge. Etter at William CoucheronAamot hadde flyttet til Veøya, skrev redaktør Lerheim sommeren 1905 at Coucheron-Aamot ut fra sin kongelige slektstavle, og solide bakgrunn som marineoffiser og verdensvant kosmopolitt, burde være et utmerket kongsemne for det norske folk. Lerheim argumenterte videre med å henvise til Williams og Sigrids barneflokk, som også sikret den videre tronarverekken. Blant barna het en av guttene sågar Haakon, trakk Lerheim fram i lederartikkelen. Behov for allianser Avisartikkelen i «Jordbrukeren» fikk en viss oppmerksomhet, men reaksjonene fra andre aviser gikk mest ut på kritikk og latterliggjøring av forslaget om William Coucheron-Aamot som kongsemne. Et leserinnlegg i Moldeavisa «Romsdals Budstikke» støttet imidlertid hans kandidatur, ettersom innsenderen med stor interesse hadde vært tilhører
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==