36 PROPATRIA | 3 | 2025 HISTORIE «Williamsborg». Like ved prestegården ligger den flotte steinkirka fra slutten av 1100-tallet, men ellers finnes det ikke andre gårder på øya. På prestegårdstunet er det reist et minnesmerke etter den unge kong Håkon Herdebrei som falt i slaget mot Erling Skakkes menn utenfor øya Sekken like ved Veøya i 1162. Perioden fra slutten av 900-tallet til slutten av 1300-tallet var storhetstida på Veøya, som har gode havneforhold både i Sørvågen og i Nordvågen. Her lå det en middelalderby med 3–400 innbyggere, selv om øya bare utgjør om lag én kvadratkilometer. Fra den sentrale beliggenheten i Romsdalsfjorden, mellom middelalderbyene Borgund i sør og Nidaros i nord, ble det drevet mye handel og håndverk, samtidig som det også var tingsted og kirke på Veøya. For å unngå det farlige havstykket over Hustadvika, seilte sjøfarende den gang som regel inn Langfjorden til Eidsvåg. Derfra ble skipene dratt på en kavlveg av stokker over Tiltereidet, til Eidsøra ved Tingvollfjorden – eller motsatt veg dersom man kom nordfra og skulle sørover. Den historieinteresserte Coucheron-Aamot hadde laget sitt eget slektstre, som dokumenterte at han var direkte etterkommer av Norges første konge, Harald Hårfagre. Slektstavla gikk tilbake 34 ledd, og omfattet en rekke kongelige og geistlige personer – som Magnus Lagabøte, Ragnvald Mørejarl, Håkon Jarl, Vincent Lunge og fru Inger fra Austrått. Likeledes kunne han vise til mange forfedre fra den franske Sigrid og William Coucheron-Aamot sammen med fem av barna på Veøya sommeren 1910. Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==