32 PROPATRIA | 3 | 2025 Militærmaktseminar Nedre Romerike NROF avd. Nedre Romerike arrangerte militærmaktseminar ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) den 23. april. PP/ ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR nnn Det var rundt 45 interesserte og engasjerte tilhørere på seminaret, som ble arrangert i lokalene til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Ivar Tansem var første innleder. Han fokuserte på forsvar mot ballistiske missiler i et luftvernperspektiv. Han kom også med noen betraktninger om hva ballistiske missiler er og hva de ikke er, basert på fysiske forutsetninger. Tematikken kunne fort ha blitt matematisk krevende, med kompliserte formler og utregninger, men Tansem klarte å legge det frem på en forståelig måte. Dette kom klart til uttrykk i engasjementet og spørsmålene fra tilhørerne. Ballistiske missiler har navn etter hvor langt de går, fra kortholds ballistiske missiler (SRBM) med rekkevidde i underkant av 1000 kilometer, til interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) med rekkevidde over 5 500 kilometer. Et forsvarssystem mot ballistiske missiler består av sensorer (radarer og satellitter) og motmidler (mest typisk for avskjæring). Nato har utviklet et system, Nato BMD, som består av fartøyer og faste installasjoner på land. Norge har noen nasjonale interesser som ikke dekkes/beskyttes av dette systemet. Dette er en av grunnene til at det i Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2026, «Forsvarsløftet – for Norges trygghet», legges opp til anskaffelse av langtrekkende luftvern. Et slik system vil kunne bidra til forsvar mot kortholds ballistiske missiler i et lagdelt luftvernsystem. Avslutningsvis understreket Tansem at «Forsvar mot kortholds ballistiske missiler må etableres lokalt, mens forsvar mot langtrekkende ballistiske missiler må løses i en allianseramme». Landkrig i utvikling Etter en pause med pizza og gode samtaler blant seminardeltakerne, fortsatte Lorns Harald Bakstad med en mer generell orientering om FFI, med hovedfokus på hva som foregår innen «landkrig». FFI har sammen med Forsvaret jobbet over tid med å etablere et system, «Senty», for å bedre den bakkebaserte taktiske situasjonsforståelsen. Videre jobbes det med «Fremtidens kampenhet» i nært samarbeid med Hæren. Fokuset i det sistnevnte prosjektet er på stridsteknisk nivå (kompani/eskadron og nedover), og FFI ser blant annet på mulighetene som ny teknologi kan gi i samvirke mellom gamle og nye plattformer. Ambisjonen er å identifisere konsepter og teknologi som det bør gåes videre med, og i første omgang samvirke mellom bemannede og ubemannede systemer. En målsetting er raskere implementering og utnyttelse av ny teknologi, som for eksempel autonomi, kunstig intelligens, ubemannede systemer – og samarbeidet mellom bemannede og ubemannede systemer. Arbeidet med «Fremtidens kampenhet» videreutvikles i stor grad gjennom feltprøver, hvor målet er å demonstrere teknologien i operativ bruk. Bakstad avsluttet sitt innlegg, som inneholdt mye teknologi og fremtidstanker, med å understreke at «Selv om maskiner erstatter soldater og bemannede plattformer i de mest utsatte rollene, vil mennesker fortsatt være hovedaktøren i krig!». Leder i avd. Nedre Romerike, Gunerius Finstad, takket for en meget interessant kveld og ytret et ønske om et oppfølgingsseminar til høsten. ■ Det amerikanske Patriot-systemet er blant de mest effektive forsvarsmekanismene som finnes mot ballistiske missiler. Foto: Raytheon.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==