ProPatria_3_2025

M I L I T Æ R F A G L I G M A G A S I N NR . 03 | 2025 – Medic Challenge imponerte Forsvarets operative hovedkvarter tar inn reservister – Krigen langt fra over STILFULLT FRIGJØRINGSJUBILEUM

Nyebøker! I 2025 er det 80 år siden Frigjøringen 8. mai, og 85 år siden overfallet 9. april 1940. I den anledningen slipper Ares forlag to nye bøker. Operasjon Weserübung. Angrepet på Norge og Danmark 9. april 1940 handler om forhistorien til angrepet og angrepet på Norge og Danmark. Boken lanseres på dagen 85 år etter angrepet 9. april 2025. Du kan forhåndsbestille boka på våre nettside www.MHT.NO. Tungtvannssabotøren Hans «Kyllingen» Storhaug var en av sabotørene fra Kompani Linge, som sprengte Tungvannsfabrikken på Vemork i februar 1943. Endelig får også Storhaug en biografi over sitt liv og sin deltagelse under andre verdenskrig. Boken lanseres den 8. mai 2025. Du kan forhåndsbestille boka på vår nettside www.MHT.NO. BESTILL DINE BØKER PÅWWW.MHT.NO ELLER PÅ POST@MHT.NO Nyebøker! I 2025 er d t 80 år siden Frigjøring 8. mai, og 85 år siden overfallet 9. ap il 1940. I den anledningen slipper Ares forlag to nye bøker. Operasjon Weserübung. Angrepet på Norge og Danmark 9. april 1940 handler om forhistorien til angrepet og angrepet på Norge og Danmark. Boken lanseres på dagen 85 år etter angrepet 9. april 2025. Du kan forhåndsbestille boka på våre nettside www.MHT.NO. Tungtvannssabotøren Hans «Kyllingen» Storhaug var en av sabotørene fra Kompani Linge, som sprengte Tu gvannsfabrikken på Vemork i februar 1943. Endelig får også Storhaug en biografi over sitt liv og sin deltagelse under andre verdenskrig. Boken lanseres den 8. mai 2025. Du kan forhåndsbestille boka på vår nettside www.MHT.NO. BESTILL DINE BØKER PÅWWW.MHT.NO ELLER PÅ POST@MHT.NO

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Major Erik Svein Sjømæling Kaptein Hans J. Røsjorde Kaptein Håvard Kåre Lillegård Løytnant Jon Smemo STYREOVERSIKT President Arnfinn Vik, NROF avd. Oslo arnfinn.vik@gmail.com 1. visepresient Nils Otto Pleym, NROF avd. Varanger nils.otto.pleym@finnmarkssykehuset.no 2. visepresident Sofie Hildebrandt Lien, NROF avd. Ringerike sofiehn@outlook.com Styremedlemmer: Bernt Grimstvedt, NROF avd. Bergen Cecilie Konradsen, NROF avd. Moss og omegn Hege Pettersen Moe, NROF avd. Vestoppland Svein Wara, NROF avd. Tromsø Varamedlemmer: Guttorm Bentdal, NROF avd. Gudbrandsdal Fredrik Glette, NROF avd. Kongsberg SEKRETARIATET Besøksadresse: Bygning 60 Akershus Festning Sentralbord: 484 50 503 Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Generalsekretær: Erik Gustavson 474 83 706 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 913 67 716 stale.sandholt@sekr-nrof.no Kommunikasjonsog informasjonsansvarlig: Marte Johansen 928 10 392 marte.johansen@sekr-nrof.no Kontormedarbeider: Morten Wroldsen 901 44 535 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: post@sekr-nrof.no I N N H O L D | N R 3 | 2 0 2 5 58 40 10 49 26 Natos endringer– større for Norge enn du tror «Novorossiya» – slik tenker Putin Landsmøtet NROF arrangør av internasjonalt møte Stor aktivitet over hele landet

FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskreservistforbund Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og /NROFreserve

Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Ukrainernes spektakulære droneangrep på russiske flybaser 1. juni forbløffet en hel verden. Flere dusin strategiske bombefly, AWACS overvåkingsfly og andre viktige kapasiteter som sto parkert på de antatt mest sikrede militære områdene i Russland, ble ødelagt eller skadet. At dette førte til raseri og såret stolthet i Kreml, er ganske sikkert. Det ble bemerkelsesverdig stille i flere dager blant vantro europeiske og amerikanske ledere og kommentatorer, inntil situasjonen var mer avklart. Hvordan i all verden klarte ukrainerne å gjøre et slikt stunt, så langt inne på russisk område? Det måtte jo være sant, for vi så alle videoopptakene fra kameradronene. Men hvordan ville Russland reagere? Og ville dette øke faren for kjernefysiske gjengjeldelsesangrep? Russiske ytterliggående TV-­ kommentatorer tok til orde for total utslettelse av både Ukraina og alle som støtter landet med våpen. Men det er vi jo blitt vant til etter hvert, grotesk som det enn er. Telefonsamtalen mellom presidentene Donald Trump og Vladimir Putin et par dager etter angrepet ga et signal om at det ville komme hevnangrep. Det virket likevel som om det kom til å bli avmålt. «Hunder som gjør, biter ikke», heter det. Likeså at «det er bra så lenge noen snakker sammen». Da det massive hevnangrepet mot Kyiv kom, gjorde det stor skade, og tok flere liv, men det bar tross alt ikke bud om noe ragnarok. Ingen snarlig fredsavtale eller våpenhvile i sikte, altså. Men den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, fikk vist overfor både Putin – og ikke minst Trump – at joda, han har nok noen gode kort på hånden likevel. Et par dager etter kom et velrettet angrep på broen over Kertsj-stredet mellomKrym-halvøya og det russiske fastlandet. I det disse ordene skrives, kommer det meldinger om angrep på et oljeraffineri som forsyner Engels-basen i det sørvestlige Russland, ytterligere en av landets baser for strategiske bombefly. Ukrainerne har tre ganger på en uke vist at ingen russiske mål er utenfor rekkevidde, og har ymtet frempå om at det kan komme mer. Likevel er det ingen ting som tyder på at russerne er mørnet og klare for en forhandlet løsning på konflikten. Tvert imot. Nestlederen for Russlands sikkerhetsråd, tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev, har gjort det klart at Russlands mål med forhandlingene i Istanbul er å oppnå alle det russiske regimets mål, ikke å inngå noe kompromiss. Hvordan Putin bruker narrativet eller budskapet om at Ukraina skal omskapes til et «nytt Russland» (Novorossiya) til å nøre opp under nasjonalistiske strømninger og følelser i det russiske folk, kan du lese om på de neste sidene. Så gjenstår å se hva som vil skje før neste Pro Patria i oktober. Man skal ikke være noen stor spåmann for å hevde at det kan være ganske mye. nr 3 2025 Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Redaksjonelt stoff leveres innen fristene. Utgave 4: 26. september Utgave 5: 14. november ISSN 1892-4794 Forside NROF-medlemmer og avdelinger over det ganske land var som vanlig med på minnemarkeringer i anledning 8. mai, åtti år etter frigjøringen av Norge i 1945 – som her i Firda. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS

6 PROPATRIA | 3 | 2025 Status og utsikter for Ukraina-krigen: Ingen snarlig slutt Det spektakulære ukrainske angrepet med innsmuglede små angrepsdroner på Russlands strategiske bombeflyvåpen, svekket Russlands evne til å bruke luftleverte kryssermissiler. Et slikt slag mot tilsynelatende usårlige våpensystemer, som har påført Ukraina mye skade, må være et stort løft for moralen. PP/ LARS PEDER HAGA, FØRSTEAMANUENSIS I HISTORIE VED FORSVARETS HØGSKOLE/ LUFTKRIGSSKOLEN OG NROF-MEDLEM nnn I mai og begynnelsen av juni satte russiske og ukrainske forhandlere seg sammen ved forhandlingsbordet for første gang siden 2022. Men kravene Russland satte fram er fortsatt like maksimalistiske1, urealistiske og uakseptable som de var ved starten av fullskalainvasjonen. Forhandlingene har forutsigbart nok ikke ført til noen virkelig fremgang mot en holdbar våpenhvile, og langt fra mot noen varig fred. En følge av forhandlingene er at Donald Trump og deler av administrasjonen hans kan være i ferd med å få en realitetsorientering. De hadde tilsynelatende en naiv ide om at krigen er en slags misforståelse, og at løsningen er å tvinge motvillige parter til å snakke sammen. Krigen er ikke en misforståelse eller et uhell, den handler om 1 Et uttrykk som brukes om oppfatning, målsetting e.l. som går så langt som overhodet mulig. Kilde: Det norske akademis ordbok. virkelige, dype motsetninger. Russland er ikke interessert i noe kompromiss, men krever ukrainsk kapitulasjon. Mye tyder på at de bruker forhandlingene til å hale ut tida mens de satser på å vinne på bakken. Russlands rekordstore angrep med enveis angrepsdroner og missiler sent i mai fikk for en gangs skyld Trump til å uttrykke misnøye med Putin og Russlands opptreden. Angrepene er åpenbart ment å gi Russland en sterkest mulig forhandlingsposisjon. Russland produserer omtrent 3000 enveis angrepsdroner i måneden, og har forbedret taktikk og teknologi på måter som har svekket eksisterende ukrainske mottiltak. Men ukrainerne er fortsatt mest sårbare for ballistiske missiler, som det bare er de amerikanske Patriot luft- og missilforsvarssystemene som kan beskytte dem mot. Ukrainerne har få av dem, og er også avhengige av USA for etterforsyning av missiler. Samtidig har Ukraina intensivert sin kampanje med langtrekkende enveis angrepsdroner inn i Russland. Nye toner fra Tyskland I slutten av mai signaliserte Tysklands nye forbundskansler Friedrich Merz at alle Ukrainas vestlige partnere har fjernet restriksjoner på bruk av vestligproduserte missiler i selve Russland. Han signerte også en avtale om samarbeid om utvikling av ukrainske langtrekkende våpensystemer. Dette gir Ukraina nye muligheter, men vil i likhet med Russlands missil- og dronekampanje ikke kunne tvinge fram noen avgjørelse alene. Lars Peder Haga. Foto: Forsvaret. «Russland er ikke interessert i noe kompromiss, men krever ukrainsk kapitulasjon. Mye tyder på at de bruker forhandlingene til å hale ut tida mens de satser på å vinne på bakken»

PROPATRIA | 3 | 2025 7 Presset ut av Kursk På bakken har ukrainske styrker blitt presset ut av så å si hele det området de holdt i Kursk fylke. Hvor vellykket operasjonen var, er og vil trolig forbli kontroversielt. Den viste imidlertid resten av verden at Ukraina kunne tilrane seg det strategiske initiativet, og at okkupasjon av russisk territorium ikke nødvendigvis fører til kjernefysisk eskalering. Operasjonen bandt opp russiske styrker, inklusive godt trente og utstyrte avdelinger somRussland typisk bruker for å forsterke prioriterte områder langs fronten. På den andre siden har Ukraina tapt betydelige mengder materiell under tilbaketrekningen, og Russlands framgang har sannsynligvis styrket Putins tro på at han vil vinne. Nye russiske initiativ Det samme har antagelig rapporter om at Russland nå rekrutterer rekordmange frivillige til krigen. Noen av disse kan ha spekulert i at våpenhvilen skulle materialisere seg, og slik cashe inn vervingsbonuser uten å måtte slåss. Etter hvert som håpet om våpenhvile svinner, kan denne rekrutteringsboomen dabbe av. Russland signaliserer at de vil bruke styrkene som er fristilt etter at ukrainske styrker er ute av Kursk, til en sommeroffensiv. I Sumy fylke i Nord-Ukraina har russerne allerede startet angrep inn i grenseområdet, kanskje for å etablere en «buffersone» som Putin selv har henvist til. I tillegg er det sannsynlig med en ytterligere intensivering av russiske angrep i Donetsk, hvor Russland har hatt langsom framUSAs republikanske senator Lindsey Graham «gratulerer» sarkastisk nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd Dmitrij Medvedev, med «et sjeldent øyeblikk av ærlighet» – når Medvedev på meldingsappen Telegram sier at «Russlands mål med forhandlingene i Istanbul er seier i Ukraina, ikke kompromiss».

8 PROPATRIA | 3 | 2025 gang. Russerne har prioritert å vinne kontroll over hele Donetsk fylke siden de gav opp stormløpet mot Kyiv våren 2022. Koster Russland mye Framrykningen koster Russland dyrt. Ukraina satser i størst mulig grad på å bekjempe russiske angrep på lengst mulig avstand, med kombinasjoner av minelegging, små enveis angrepsdroner, og artilleri, for å maksimere russiske tap og begrense sine egne. Med mindre befolkning og rekrutteringsvansker, må Ukraina prioritere defensive tiltak og bevare egne menneskeliv. Russiske tap i form av døde og sårede vil trolig komme opp i en million i sommer. I løpet av 2025 vil Russland sannsynligvis også slippe opp for eldre sovjetisk materiell som kan settes i stand, og vil være avhengig av nyproduksjon for å erstatte tap. Den russiske økonomien er åpenbart ikke sunn, og viser tegn på å kjøles ned, men står neppe foran noe umiddelbart sammenbrudd. Ingen snarlig slutt Alt i alt er det ikke noe som tyder på at noen av partene vil kunne oppnå store gjennombrudd i løpet av 2025, og krigen vil derfor trolig forbli en slitasje- og utmattelseskrig. Det er altså lite som peker mot noen snarlig slutt på kamphandlingene i Ukraina. Sommeren vil trolig bli svært krevende for ukrainske forsvarere. Russland ser fortsatt ut til å være selvsikre med tanke på en form for seier. En nøkkel til videre utvikling blir hva som skjer om Trump slipper taket i krigen personlig. Hvilke deler av administrasjonen som overtar ansvaret for Ukraina-­ politikken, og innenfor hvilke rammer, vil bety mye for hvilken form fortsatt amerikansk støtte får. Europeiske initiativer for å holde USA engasjert på ukrainsk side, og erstatte og supplere eventuelt bortfall av amerikansk militær støtte, vil også være viktige for hjelpe Ukraina gjennom 2025 og inn i 2026. Tydelig vilje til langsiktige forpliktelser fra Ukrainas partnere kan bryte ned Russlands tro på at de vil vinne. Det er bare om Russlands tro på seier brytes, at reelle forhandlinger om en varig våpenhvile vil være mulig. ■ «Ukrainerne er fortsatt mest sårbare for ballistiske missiler, som det bare er de amerikanske Patriot luft- og missilforsvarssystemene som kan beskytte demmot» De spektakulære ukrainske droneangrepene på 40 russiske bombefly fordelt på fire flyplasser langt inne i Russland 1. juni forbløffet en hel verden. Foto: Det ukrainske forsvaret.

399,- OPPFØLGEREN TIL MØRK ARV ER HER! EN EKSPLOSIV THRILLER FRA HØYEM/SVEEN Rød skygge er andre krimbok om finansmannen Daniel Hammer. En kvinne skutt. En milliardær på randen. En verdensorden i spill. Da Daniel Hammers store kjærlighet blir skutt på åpen gate i København, kastes den norske finansmogulen inn i et dødelig spill mellom etterretning, svik og internasjonal maktkamp. Fra Hitra til Røros, København, Moskva og New York – Rød skygge er en høyoktans thriller der ingen kan stoles på, og sannheten kan koste deg alt. Rød skygge – mørk, intens og uhyggelig aktuell. Les mer om krimserien på: danielhammer.no Kjøp boken hos: ark.no norli.no

10 PROPATRIA | 3 | 2025 «Novorossiya» Over tid er dette symbolet på russisk propaganda, som ville fått Joseph Goebbles til å snu seg i graven av begeistring, stadig tilbake i russiske taler og uttalelser. Men hva står det for, og hvorfor skal vi bry oss? PP/ JONNY RESMAN, SJEF CYBER I DET SVENSKE LUFTFORSVARET Konseptet Novorossiya (nye Russland) ble skapt i 1764. På den tiden var poenget med propagandaen å få ukrainere til å tro at de ikke var ukrainere, men «smårussere». Det var derfor det såkalte «Novorossiya» ble opprettet – en slags kopi av «Store Russland». Å være «novorossianer» var både prestisjefylt og fordelaktig. Hjernevasking En systematisk ødeleggelse av ukrainernes selvbilde startet. Russland forsto viktigheten av utdanning – ikke alle kunne få det. Utdanning var for grunneiere og produksjonseiere. Og hvis du hjernevasker barn av eliten med at de ikke er ukrainere i det hele tatt, men «nyrussere» eller til og med «storrussere», så vil ikke barna deres være i tvil om sin identitet. Og senere, som den herskende klassen, vil de kreve at andre gir avkall på sin ukrainske identitet. Spesielt den slavebundne bondestanden. Effektiv assimilering. Peter I beordret at alle gamle manuskripter og slektsbøker skulle sendes til Moskva, hvor de ble brent. Catherine II fullførte denne prosessen. På slutten av 1800-tallet hadde det russiske imperiet lagt under seg hele det sørlige Ukraina, inkludert Krym. Etter å ha utradert Dnepr-kosakkene, oversvømmet Moskva «Novorussiya» med nybyggere, og gjorde de opprinnelige innbyggerne til annenrangs borgere. Fire bølger med russifisering Under sovjettiden var det minst tre store bølger med russifisering av det sørlige Ukraina. Den tredje bølgen var på 1980-tallet, da Russland begynte å sende «unge spesialister» til alle regioner og distriktssentre i Ukraina, og spesielt til de industrielle og kommersielle sentrene i den sørlige delen av landet. Hele familier av ingeniører, lærere og forelesere ble flyttet på. I dag er vi vitne til den fjerde bølgen i moderne tid, når Russland igjen russifiserer de okkuperte områdene. Igjen gjør de sør-­ ukrainerne til «novorossianere», godt hjulpet av massiv propaganda. Russkiy Mir Ifølge sjefideologen for «Novorossiya»-prosjektet, Vladislav Surkov, har ideologien til den russiske verden (Russkiy Mir) «ingen grenser», noe som betyr at Russland vil fortsette å utvide sin innflytelse i alle retninger. Konseptet innebærer én russisk nasjon, én russisk verden, som deler samme kultur, normer, verdier og historie, men ikke nødvendigvis samme etnisitet. Det russiske språket er en fellesnevner, men er ikke obligatorisk. Du trenger bare å føle deg som Russland for å være en del av Nasjonen. Dette omfatter indirekte alle JONNY RESMAN Artikkelforfatteren ledet den svenske militære etterretningsanalysen av Russlands krig mot Georgia i 2008. Han sier at selv om det er forskjeller, så ser han likevel at russiske myndigheters fremgangsmåte i Ukraina ligner på den de brukte i Georgia for å stanse landets orientering mot Vesten. Republikken «Novorossiya», slik Kreml ser den for seg.

PROPATRIA | 3 | 2025 11 borgere i det tidligere Sovjetunionen. Og utover. Ideen om «Novorossiya» går hånd i hånd med forsøket på å utradere den ukrainske staten. Det kan ikke være to nasjoner, bare én – den russiske. Men å okkupere «Novorussiya» fullt ut innebærer tilgang til et «brohode» som et middel for en fremtidig endelig løsning. Akkurat som Abkhasia og SørOssetia er det i Georgia. Delvis okkupasjon er nok Russland trenger bare å okkupere en del av Ukraina for å gjøre det vanskelig for landet å bli tatt opp i Nato, på grunn av begrensningene i Nato-traktaten. Permanent nærvær av russiske styrker og militær slagkraft både på Krymhalvøya og i fylkene øst i Ukraina, vil også få ukrainske myndigheter til å tenke seg godt om før de trosser Russland og søker om medlemskap i Nato. Russerne vil snart ha bygget fire lag med forsvar i de okkuperte områdene, med millioner av miner, noen potensielt nukleære, som vil hindre Vesten i å prøve å presse de ubudne gjestene ut av Ukraina. Og i mellomtiden vil befolkningen i «brohodeområdet» bli en assimilert del av den russiske nasjon. ■ «Den ene som er mange»: Borg Queenandroiden fra TV-serien Star Trek er en god illustrasjon på «Novorossia»-konseptet, mener artikkelforfatteren. «Borg Queen» hadde i Star Trek-verdenen i oppgave å lede et samfunn der alle innbyggerne var koblet sammen gjennom en felles bevissthet, og derfor kunne tilpasse seg raskt, og eliminere trusler mot kollektivet etter hvert som de oppsto. Collage: John Adams/ PhoenixPhotography. Ukrainske fylker som Kreml definerer som «Novorossiya» (Nye Russland). Området er mer enn dobbelt så stort som det Russland har tatt til nå. Illustrasjon: Institute for the Study of War.

12 PROPATRIA | 3 | 2025 Reservistenes inntreden på FOH: En uutnyttet ressurs gjenoppstår I en tid preget av økt geopolitisk kompleksitet, og et forsvar som kontinuerlig må tilpasse seg nye trusler og teknologiske muligheter, fremstår reservistene som en noe uprøvd, men stadig viktigere ressurs for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). PP/ RUNE ANDERSEN, VISEADMIRAL OG SJEF FOH. FOTO: FORSVARET nnn Tradisjonelt sett har reservestyrken primært vært assosiert med operative avdelinger og mobilisering i krisesituasjoner. Imidlertid representerer reservistkorpset et betydelig og ofte underutnyttet potensial for å styrke stabsfunksjoner på alle nivåer, inkludert hovedkvarteret. Ved å integrere reservister i stabsstillinger, kan ikke bare FOH, men flere sentrale staber i Forsvaret dra nytte av unik kompetanse, øke fleksibiliteten, og bygge en mer robust og skalerbar organisasjon, tilpasset en varierende sikkerhetssituasjon. Kristisk ekspertise Reservistene besitter gjerne høyere utdanning, spesialisert fagkunnskap og verdifull erfaring fra sivile yrker, som er direkte overførbare til Forsvarets behov. Det kan være jurister med ekspertise innen internasjonal rett, ingeniører med spisskompetanse innen cybersikkerhet, økonomer med dyp innsikt i budsjettering og logistikk, eller kommunikasjonsrådgivere med erfaring fra komplekse informasjonsoperasjoner. Ved å rekruttere og utnytte denne kompetansen aktivt i stabsstillinger, kan Forsvaret tilføres kapasitet og perspektiver som er vanskelig, om ikke umulig, å oppnå kun gjennom fast ansatt personell. Derfor begynte vi i 2024 å kartArbeidsområdet på FOH dekker det meste, og det er behov for gode stabsmedarbeidere fra reservistkorpset.

PROPATRIA | 3 | 2025 13 legge reservister fra styrkestrukturen som kunne bekle roller ved FOH. Under øvelse «Gram» i 2024, kalte FOH inn de første reservister til tjeneste, som en test for hovedkvarteret – på hvordan vi bedre kan utnytte potensialet i personell som er disponible for Forsvaret. Avdekket flaskehalser Dette ble arena for mye læring for hele FOH, og vi fikk avdekket flaskehalser i egen organisasjon når det gjelder å håndtere og få klarert alle som skal inn, tidsnok. Vi har åpenbart et potensiale til å videreutvikle bruken av reservister ved FOH. Vi har bare positive erfaringer med de som møtte. Vi opplevde at kompetansen og lærevilligheten til reservistene var meget utfyllende til oss som til daglig arbeider i Forsvaret. Reservistene var i all hovedsak befal og offiserer med en viss fartstid i Forsvaret, og med noen års sivil erfaring i tillegg. Deres bakgrunn gjorde at de ved flere anledninger stilte spørsmål om valgte handlemåter på FOH, da de hadde andre erfaringer med samme problemstillinger fra sine sivile jobber. FOHs målsetting er å foreta en bedre utvelgelse blant reservistene, ved å vurdere deres sivile kompetanse opp mot tidligere militær kompetanse, for så å plassere dem inn i relevante stillinger i styrkestrukturen. De som er identifisert som en del av styrketilegget ment brukt på FOH, vil i kriser og krig sørge for at hovedkvarteret har en tilstrekkelig oppsetning for døgnkontinuerlig drift – og dette vil være essensielt for forsvaret av Norge. Dette både viser styrken ved å benytte kompetansen og mangfolJoint Operations Center (JOC) i FOH er hjertet til alle pågående operasjoner i Forsvaret. Sjef FOH, viseadmiral Rune Andersen, ser frem til å inkludere flere reservister i sin oppgaveløsning. «Reservistene besitter gjerne høyere utdanning, spesialisert fagkunnskap og verdifull erfaring fra sivile yrker, som er direkte overførbare til Forsvarets behov»

14 PROPATRIA | 3 | 2025 det til reservistene på hovedkvarter, og gir FOH en robust struktur. Det jobbes kontinuerlig og målbevisst i FOH for å få rett person inn i rett stilling, basert på den erfaringen reservisten har. Med integreringen av reservister i stabsstrukturen på FOH, har vi fått fylt opp vår styrkestruktur. Tanken er at reservistene bekler dedikerte stillinger innenfor ulike fagområder, enten i perioder med høy aktivitet, på spesielle øvelser, eller ved en mer fast organisering med repetisjonsøvelser. Dette kan frigjøre kapasitet hos fast ansatte offiserer og spesialister, slik at de kan fokusere på sine kjerneoppgaver. ✦For det første kan reservister bidra med spisskompetanse i arbeidsgrupper og prosjekter, og tilføre verdifull innsikt og alternative løsninger, basert på deres sivile erfaring. ✦For det andre kan reservister utgjøre en viktig bufferkapasitet i tilfelle vakanser, huller i organisasjonen eller økt behov for personell – i kortere eller lengre perioder. ✦For det tredje er betydningen av et godt trent og gripbart reservistkorps svært viktig i en tid der rekruttering er krevende i alle deler av samfunnet. Fordelene ved en slik integrering er mange. Økt tilgang på spesialisert kompetanse er kanskje den mest åpenbare. Reservister bringer med seg et mangfold av ferdigheter og erfaringer som kan berike stabsarbeidet, og bidra til mer innovative og effektive løsninger. Dette kan være spesielt verdifullt på områder som informasjonsoperasjoner, anskaffelser, logistikk, og cyberforsvar, hvor den teknologiske utviklingen går raskt – og sivil sektor ofte ligger i front. Mange fordeler En riktig bruk av reservister kan bidra til økt fleksibilitet i organisasjonen. Stabsstrukturen kan raskere tilpasses endrede behov og oppgaver, ved å trekke inn relevant kompetanse fra reservistkorpset ved behov. Dette er spesielt viktig i en tid hvor Forsvaret må være i stand til å håndtere et bredt spekter av utfordringer, fra hybride trusler til naturkatastrofer. Reservister kan også bidra til å bygge bro mellom det militære og det sivile samfunnet, noe som kan styrke Forsvarets legitimitet og rekrutteringsgrunnlag på sikt. En annen viktig faktor er kostnadseffektivitet. Å utdanne og vedlikeholde et høyt antall fast ansatte spesialister innen alle tenkelige fagområder er kostbart. Det samme vil det være å drifte et fullt oppsatt krigshovedkvarter i fredstid. Ved i større grad å basere seg på reservister med relevant sivil kompetanse, kan Forsvaret redusere utgiftene til utdanning, lønn, kontinuerlig kompetanseutvikling, og pensjon. Samtidig sikres tilgangen til nødvendig ekspertise når behovet melder seg. Reservistene utgjør et skalerbart virkemiddel til å sikre forsvarlig bemanning i alle faser av en konflikt, og vil derfor bli et viktig innslag i FOHs fremtidige styrkestruktur. Implementeringen av en slik reservistbasert tilnærming krever imidlertid en gjennomtenkt strategi, og tilpasninger i eksisterende strukturer og prosesser. Systemer og kultur Det er avgjørende å ha gode systemer for identifisering, rekruttering, og forvaltning av reservistkompetanse til hele Forsvaret. Videre må det legges til rette for relevant opplæring og øvelser, som sikrer at reservistene er godt integrert i stabsarbeidet og har den nødvendige militære forståelsen. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med på FOH. Dette arbeidet inkluderer også å skape en kultur hvor reservistenes bidrag blir verdsatt og anerkjent, hvor avdelingens Sjefssersjant har en betydelig rolle. Utfordringer knyttet til tilgjengelighet, samordFjellanlegget til FOH på Reitan, i Bodø kommune i Nordland. «... vil i kriser og krig sørge for at hovedkvarteret har en tilstrekkelig oppsetning for døgnkontinuerlig drift – og dette vil være essensielt for forsvaret av Norge»

PROPATRIA | 3 | 2025 15 ning med sivile arbeidsgivere, og kompensasjon, må også adresseres på en god måte. Det er viktig å etablere fleksible ordninger som gjør det mulig for reservister å kombinere sine sivile karrierer med tjeneste i Forsvaret, uten at det skaper unødvendige belastninger for hverken den enkelte eller arbeidsgiveren. Dette jobbes det sentralt med i Forsvaret, og den nye kompensasjonsmodellen vil gjøre det mer attraktivt for reservistene å bidra. Til tross for disse utfordringene, er potensialet for økt bruk av reservister i stabsstillinger i FOH og resten av Forsvaret betydelig. Ved å anerkjenne og utnytte den unike kompetansen og erfaringen som finnes i reservistkorpset, kan Forsvaret styrke sine stabsfunksjoner, øke sin fleksibilitet, og bygge en mer robust og kosteffektiv organisasjon for fremtiden. – En nødvendighet Reservistenes renessanse er ikke bare en mulighet, men en nødvendighet, for å møte morgendagens sikkerhetsutfordringer på en effektiv måte. En strategisk satsing på reservister i stabsstillinger vil være en investering i FOHs og Forsvarets fremtidige kapasitet og evne til å ivareta Norges sikkerhet og suverenitet. Ved FOH ser vi frem til stadig å møte reservister inne på Reitan, og vi verdsetter høyt den kompetansen som de tar med seg inn i fjellet og supplerer våre faste ansatte med. Jeg vet at det har vært noen oppstartsproblemer, men dette er noe vi jobber bevisst med å løse. Totalforsvarsåret 2026 er Totalforsvarsåret, hvor vi skal ha økt fokus på å danne en bred, tverrsektoriell forståelse for forsvaret av Norge i rammen av Totalforsvaret. Gjennom denne perioden vil reservister over hele landet være med på å berike samfunnet med sin militære kompetanse, og bidra til økte kunnskaper og ferdigheter til offentlig så vel som privat sektor – og derigjennom bygge motstandsdyktighet i hele samfunnet. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi har så mange aktive reservister i Norge i dag, og ikke minst at så mange er så positive til å ha en lang «karriere» som reservist. ■ Reservistene vil bekle viktige funksjoner og supplere FOH med viktig kompetanse. «En strategisk satsing på reservister i stabsstillinger vil være en investering i FOHs og Forsvarets fremtidige kapasitet og evne til å ivareta Norges sikkerhet og suverenitet»

 BOKANMELDELSE 16 PROPATRIA | 3 | 2025 General Fleischer – triumf, tragedie og kampen om ettermælet Forfatteren beskriver Fleischers virke før krigen, under felttoget i Narvik, hvordan det utviklet seg i England, og senere i Canada hvor han begikk selvmord. PP/ JAN MOLBERG nnn Forfatteren, professor emeritus Tom Kristiansen, beskriver Fleischer som en fremragende offiser rent faglig, men som «… hadde en naiv forestilling om at Hæren skulle være en politikk-fri sone hvor objektive fagmilitære forhold var bestemmende». Dette førte til at generalen gjorde flere feil, som antageligvis ble utslagsgivende for at han ikke ble forsvarssjef. Forfatteren er en av de mest erfarne krigshistorikere i Norge, som har skrevet mange bøker om andre verdenskrig. Alt som er tatt inn i boken er grundig dokumentert og med relevante kilder. Dette er en solid historisk fremstilling. Han har tydeligvis gransket det meste av aktuelt historisk materiale i saken – herunder mange avisoppslag, og brev mellom enken Tony Fleischer og myndighetene, samt brevene mellom henne og ektemannen. Det kan virke som forfatteren har hatt til hensikt en gang for alle å «oppklare» myten omkring generalens skjebne, og den mulige bakgrunnen for at han tok sitt eget liv. I beskrivelsene av Fleischer har det etter krigen dannet seg to leire. Den ene gruppen hevder at Fleischer ble utsatt for et komplott, og at det var de politiske myndigheter som presset frem selvmordet. Den andre gruppen, som for det meste har bestått av historikere, har hevdet at det var generalens manglende evne til å innordne seg politikere, brevet til Kongen i junidagene 1940 (Hvor Fleischer mente at Regjeringen og Kongen ikke måtte forlate landet), og hans manglende evne til å innordne seg kommandolinjene da Forsvaret utpekte general Ruge som kommanderende i mai – juni 1940. Summen av dette og hans noe provoserende og egenrådige opptreden særlig overfor politikere i London. Spesielt hans provoserende 17. mai-tale i 1941, som var årsaken til at han ikke ble forsvarssjef, og i stedet ble beordret til en nyopprettet stilling i Canada. Forfatteren omtaler også noen av påstandene fra den andre gruppen, og avviser nokså kategorisk at regjeringen og andre politikere drev noen heksejakt på personen Fleischer. Mange av de som har hevdet at det dreide seg om et komplott, har kun satt frem påstander på basis av rykter og andre utsagn, og lite eller ingenting har blitt historisk dokumentert. Tvert imot peker forfatteren på at generalen fikk gode omtaler, og at han i tillegg fikk Krigskorset for sin innsats under krigen. Forfatteren mener at hovedbeviset ligger i Fleischers siste brev til konen, hvor han skrev «Det har blitt så rart for mig i det siste. Jeg ser at jeg fik lov å bli til ære, men at en misforstått inskydelse har gjort alt til ennu værre vanære. Jeg vet ikke hvad jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal leve. Jeg elsker dig og mine andre kjære og mit land, men kan fra nu av bare skade alle. Døm mig mildt.» Boken er godt skrevet og anbefales. ■ GENERAL FLEISCHER – TRIUMF, TRAGEDIE OG KAMPEN OM ETTERMÆLET • Forfatter Tom Kristiansen • Utgitt av Gyldendal forlag 2024 1. opplag • ISBN 978-82-05-60655-5 • Totalt 340 sider, kr 449,- • Omslagsdesign www.koitz.dk

PROPATRIA | 3 | 2025 17 Erik Gustavson, generalsekretær Kjære NROF-medlemmer og andre lesere av Pro Patria! L E D E R | N R 3 | 2 0 2 5 n Regjeringen fortsetter å ha fokus på sikkerhet og beredskap, og la 8. mai frem den nasjonale sikkerhetsstrategien. Strategien konkretiserer blant annet Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser og strategiske prioriteringer for å bevare, forsvare og fremme dem. De grunnleggende sikkerhetsinteressene er: Et fritt og selvstendig Norge, Et sterkt demokrati, Et trygt og tillitsfullt samfunn, En åpen og omstillingsdyktig økonomi, Et alliert felleskap og samhold i Europa, og En verden som søker løsninger basert på folkeretten. Som i flere andre dokumenter, nevner også sikkerhetsstrategien frivilligheten som en aktør i sikkerhetsarbeidet. Dette er blant annet noe NROF, i samarbeid med NVIO og Norsk TotalforsvarsForum (NTF) vil sette på agendaen under Arendalsuka. Status for forbundet er at vi er inne i en god utvikling. Vi har en gledelig tilvekst og passerte 7000 betalende medlemmer den 23. mai. I tillegg til Forsvarets økte søkelys på, og kommunikasjon rundt, reservister og reservistenes betydning for Forsvaret, er NROFs deltakelse på en rekke arenaer for å gjøre forbundet og forbundets aktiviteter kjent rundt om i landet, et viktig bidrag til rekrutteringen. Dette inkluderer minnemarkeringer i forbindelse med 8. mai, samlinger for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og oppdrag, promotering av egne aktiviteter på Facebook og nrof.no, og deltakelse med foredrag og i debatter og så videre. Det beste rekrutteringstiltaket er positiv omtale fra medlemmer og andre, så derfor retter jeg en stor takk til alle dere som jobber lokalt for å ivareta gamle og nye medlemmer, og som har et tilbud som medlemmene vet å sette pris på. Vi har i skrivende stund forlengst kommet i gang med sommerens aktiviteter, både lokalt og regionalt, og jeg oppfordrer medlemmene til å benytte seg av tilbudene. Dette er viktig for å skape en følelse av fellesskap i forbundet, men ikke minst for de ildsjelene som står på og arrangerer aktiviteter uke etter uke. Oversikt over aktiviteter finnes i Pro Patria, i RUBIC, på nrof.no, på den enkelte avdelings hjemmesider, og i vårt månedlige informasjonsbrev til medlemmene. NROF markerte seg også i år gjennom et betydelig engasjement knyttet til 8. og 17. mai, hvor våre folk bidrar til en verdig ramme gjennom å legge ned kranser, stå æresvakter, og holde minnetaler på vegne av og i samarbeid med Forsvaret, kommuner, 17. mai-­ komiteer og så videre. En stor takk til alle som har vært involvert. NROFs landsmøte ble arrangert 31. mai – 1. juni på Gardermoen. Landsmøtet er en viktig arena for utvikling av Forbundet, med gode diskusjoner underveis. Landsmøtet ble også benyttet til å oppdatere lokale ledere om relevante saker knyttet til Forsvaret og totalforsvaret, og hvor vi i år var så heldige å ha sjefen for Plan- og utviklingsavdelingen i forsvarsstaben, og stabssjefen i Heimevernet til stede. Alle medlemmer i NROF, og andre lesere av Pro Patria ønskes en god sommer!

18 PROPATRIA | 3 | 2025 Mai-markeringer med historisk tyngde Minnemarkeringene den 8. mai fikk en særlig betydning i år, 80 etter frigjøringen av Norge. Heder til veteraner helt fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner, bidro til en høytidelig og verdig ramme rundt arrangementer over hele landet. PP/ MARTE E. L. JOHANSEN n I denne kavalkaden presenterer vi et utvalg innsendte bidrag fra NROFs avdelinger, som har arrangert og deltatt på markeringer for å hedre de som har kjempet for Norges frihet – både de som kom hjem, og de som ofret livet. Samtidig løftes innsatsen til veteranene fra internasjonale operasjoner, med utdeling av dekorasjoner og anerkjennelse for tjenesten.■

PROPATRIA | 3 | 2025 19 Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon legger ned krans på veteran- og frigjøringsdagen. Kronprinsen er æresmedlem i NROF. Foto: Sigrid Margrete Nordgarden Børtnes/Forsvaret. Avd. Sunnfjord og Ytre Sogn Årets minnemarkering startet på Førde Lufthavn Bringeland, med markering ved minnestøtta etter den «Den svarte fredagen» – et av de største og hardeste slagene som fant sted i norsk luftrom under andre verdenskrig, i Førdefjorden den 9. februar 1945. Etterpå var det middag på Førdehuset i kommunal regi, med inviterte veteraner, før det var markering på festplassen – blant annet med appell ved Jan Kai Torvanger. Markeringen ble avsluttet med flaggborg til en fredskonsert i Førde kyrkje. Avd. Helgeland Markering av veteran- og frigjøringsdagen ved Tore Vaas minnesmerke, nedenfor Mo kirke i Mo i Rana – med flaggborg, fremføring av Fedrelandssalmen, fredsappell og kransnedleggelse ved ordfører og representanter for NROF og NVIO. Fra markeringen ved Tore Vaas minnesmerke ved Mo kirke. Magnar Skorven talte og la ned blomster på vegne av NROF. NROF-medlemmene kaptein (p) Alf Avedal og kaptein (r) Jan Kai Torvanger (også lokalleder i NVIO) stod æresvakt ved fanene. Flaggborg fra Festplassen til Førde kyrkje.

20 PROPATRIA | 3 | 2025 Avd. Follo Markeringen startet med salutt på Oscarsborg kl. 12.00, etterfulgt av oppdrag somæresvakt ved bautaen over falne ved middelalderkirken i Ski. Avd. Sunnhordland Markeringen startet med et fredsforedrag den 7. mai, i kulturhuset på Leirvik i Stord. Den 8. mai var det arrangement i begge kommunene på Stord; Stord og Fitjar. På kransenedleggingen ved Stord kirke deltok 200 personer, i nydelig vær. På programmet stod tale ved Hans J. Røsjorde, tidligere stortingsrepresentant, æresmedlem og president i NROF, og den som startet opp avd. Sunnhordland. Etter kransenedlegging var det konsert i kirken, der var det så fullt at de gikk tom for program til konserten. Dagen ble avsluttet med sosialt samvær og enkel serving, i samarbeid med nystartet NVIO-avdeling. Foruten NROF deltok veteraner, personell fra HV og sivilforsvaret, fungerende ordfører og kultursjef i kommunen. Arrangørene fra NROF kunne melde om en av de beste 8. maimarkeringene de hadde hatt. Godt program, nydelig vær, oppmøte over all forventing, og godt samarbeid med flere aktører. Avd. Rogaland Minnemarkering med kransenedleggelse ved bautaen over de falne under kampene i Dirdal i Gjesdal kommune i Rogaland. I år var avd. Rogaland representert med blant andre leder Roger Alvær. Hans J. Røsjorde talte før kransenedleggingen ved Stord kirke. Områdesjef i HV kaptein Anders Ueland foran minnestøtten sammen med Roger Alvær (i blå uniform), representanter fra NVIO sto flaggvakt. Salutt.

PROPATRIA | 3 | 2025 21 Avd. Fosen Simen Jorfall, leder i avd. Fosen, sto for kransenedleggelse og tale ved minnesmerket for fangeleiren på Hovde. Støtten er til minne om jugoslaviske og russiske krigsfanger i Hovde fangeleir under 2. verdenskrig. De ble benyttet til bygging av Hovde kystartilleri-batteri. Avd. Kvinnherad Åttende mai var det verdige markeringer av dagen både på Husnes og i Rosendal. NROF stod for flaggborg, ved HV-sersjantene Alf Helge Hermansen og Espen Lillesand. Avd. Alstahaug og Omegn Avdelingen deltok i minneseremoni ved bautaen for de falne under 2. verdenskrig, ved Sandnessjøen kirke. Kultursjef Odd Arnold Skogsholm og leder av Alstahaug Arbeiderparti, Anne Britt Breivik, holdt tale for dagen. Sandnessjøen mannskor og elever fra 7. trinn ved Bjarnetjønna skole stod for kulturelle innslag, med sang, musikk og diktlesning. Lotteforeningen og HV14-211 var også med på tilstelningen. Etter seremonien i Sandnessjøen reiste Terje Sveø fra NROF og NROF-medlem Stian Olsen Engelsaas fra HV14-211 for kransenedleggelse ved minnesmerket på Alstahaug. Minnesmerket ved Husnes kyrkje. Skuleklasse frå Husnes barneskule syng etter kransenedlegginga. Appell, tale og kransenedlegging ved fungerande ordførar og fungerande varaordførar. Foto: Svein Rekkedal. Simen Jorfall med bøyd hode etter kransenedleggelse ved minnesmerket på Hovde.

22 PROPATRIA | 3 | 2025 Avd. Nedenes Det ble lagt ned blomsterbukett på åtte forskjellige krigsminnesmerker i distriktet. NROF deltok med flagg og tale på Sandvigen festning, med et tallrikt publikum. Avdelingen var også representert på kommunens offisielle 8. mai arrangement, der sjef HV-07, oberstløytnant Tord Lindelid, holdt tale og la ned krans. I anledning frigjøringsjubileet deltok etterkommere av et nedskutt flymannskap fra Royal Air Force. Noen hadde reist den lange veien fra Sør-Afrika og USA, og det ble en høytidelig seanse da de fikk se fars eller bestefars grav for første gang. Avd. Firda På Eid ble det, tradisjonen tro, markering ved statuen Mor Noreg, til minne om nordfjordinger som falt under 2. verdenskrig. Statuen står på den gamle eksersisplassen på Nordfjordeid, som regnes som Norges eldste i sitt slag. Taler av NROF ved lokalleder Ørjan Hestenes, ordføreren i Stadt kommune, en veteran fra tysklandsbrigaden, og en liaisonoffiser fra HV-11. God oppslutning om frigjøringsmarkeringen i Firda. Sandvigen festning.

PROPATRIA | 3 | 2025 23 Avd. Telemark Avdelingen deltok i minneseremoni ved monumentet ved Eidanger kirke i Porsgrunn. Tale og kransenedleggelse ved ordfører Janicke Andreassen og tale ved Robert Mood. Grenland veterankorps spilte. I Skien var det to markeringer på frigjørings- og veterandagen, arrangert av blant annet avd. Telemark. På Hestehaugen holdt ordfører Marius Roheim Aarvold tale og la ned krans, og i Minneparken, med appell ved kaptein Stian Knudsen fra HV-03, og tale og kransenedleggelse ved ordfører Aarvold. Avd. Vest-Telemark Minnemarkeringer fant sted ved Liosvingen og Mo kirkegård i Tokke kommune. Avd. Kristiansand Dagen ble markert flere steder i kommunen. Ordføreren var til stede ved markeringen på Odderøya, på Kristiansand kirkegård, og Veteranmonumentet – og var vertskap for veteraner på Christianholm festning i Kristiansand. Fra seremonien i Minneparken. På minnesteinen i Liosvingen står det: «Til minne om den fedrelandskjærleik og det kampmot som blei synt av dei friviljuge nordmenn i striden mot tyskarane her den 3. mai 1940». Deler av 10. klasse ved Tokke skole avbilda sammen med ordfører Jarand Felland, Einar Versto, Tor Olav Loftsgarden og Olav Aalandslid. Ordføreren la ned krans ved hovedmonumentet på kirkegården. Elever fra Grim ungdomsskole holdt appell.

24 PROPATRIA | 3 | 2025 Avd. Vestoppland Årets minnemarkering var av de helt spesielle, med masse folk, mange taler og avduking av minnesmerke over sju falne sjømenn fra krigen – bundet sammen med musikk. Dagen ble innledet med talen til leder avd. Vestoppland, major (r) Tom Gjestvang, etterfulgt av ordfører Anne Bjertnæs. Varaordfører Torvild Sveen mintes de falne sjømennene fra nåværende Gjøvik kommune. Han avsluttet med å avduke statuen «Frihet» av Henning Olav Espedal. Kunstneren selv fortalte om sine tanker rundt utformingen av statuen. Arrangementet ble avsluttet med taler fra leder av Norges Rederiforbunds EU-kontor i Brussel, Marte Ziolkowski, og kommandørkaptein Tomas Eugen Andersen. Gjøvik Bykorps spilte melodiene Norge, mitt Norge, Sønner av Norge og Ja, vi elsker. Viljar Sandemo spilte fanfare til Tom Gjestvangs kransepålegging. Avd. Oslo Fra markeringen ved oberst Briger Eriksens grav på Vestre gravlund. Avd. Oslo bistår hvert år med flagg og fane på Vestre gravlund, blant flere steder. Regien er ved Oscarsborgs venner. De som deltok var major Thaulow (r), sersjant Steinbakken (r) og fenrik Lohrbauer (r). Sekretariatet NROFs sekretariat hadde stand ved hovedarrangementet på Akershus festning 8. mai sammen med en rekke andre veteran- og forsvarsrelaterte organisasjoner. Fra avdukingen av statuen «Frihet» i Minneparken. Minnemarkering ved oberst Briger Eriksens grav på Vestre gravlund. Fra arrangementet «På hjul med veteraner», hvor NROF er medarrangør. Sykkelturen startet tidlig på morgenen fra Bæreia ved Kongsvinger og gikk inn til Akershus festning – en strekning på ca. 12 mil. Generalsekretær Erik Gustavson på stand med Marte Johansen, Morten Wroldsen og Ståle Sandholt i NROFsekretariatet.

PROPATRIA | 3 | 2025 25 17. mai Også 17. mai deltok NROF-medlemmer ved markeringer rundt om i landet. Pro Patria har fått rapporter fra Oslo og Follo. Avd. Oslo var representert ved flaggheisingen kl. 08:00, samt ved den påfølgende kransenedleggelsen ved Nasjonalmonumentet på Akershus festning, utført av stortingspresidenten. HMKG og Forsvarets Stabsmusikk bidro under arrangementet. Leder i avd. Oslo, kontreadmiral (p) Jørgen Berggrav, talte og la ned krans ved Retterstedet. Avd. Oslo var også representert på gudstjenesten i Akershus slottskirke etterpå. Avd. Follo deltok i flaggborgen ved Ski ungdomsskole i anledning nasjonaldagen. NROF stilte med styremedlem Rune Sletner, og Knut Falla. To elever ved Ski ungdomsskole, Sara Helene Barth og Louise Bøhn Tysnes, holdt en fin minnetale over de falne. Til stede var fem skoleklasser, to korps, og foreldre. Og blant publikum var en rekke medlemmer fra avd. Follo, Norges Forsvarsforening og Ski Historielag. ■ Minnemarkering på Andtjernåsen 11. mai Den 10. mai 1945 styrtet et britisk fly i Andtjernåsen i dårlig vær. Tre kanadiere, 20 briter og en norsk liaisonoffiser omkom. De skulle bidra til å sikre freden i Norge i de viktige dagene etter fredsslutningen og frigjøringen. Alle er begravet på den britiske krigskirkegården på Vestre gravlund i Oslo. NROF avd. Oslo har som tradisjon å minnes soldatene som måtte gi sitt liv i tjeneste for freden i Norge. HMKG og Forsvarets stabsmusikkorps bidro under arrangementet på Akershus festning 17. mai. Forsvarsattasjeene fra den amerikanske, britiske og kanadiske ambassaden i Oslo deltok, og i tillegg kadetter og representanter for ledelsen ved Krigsskolen på Linderud, og andre militære avdelinger i Oslo. Fra 17. mai-­ markeringen ved Ski ungdomsskole.

26 PROPATRIA | 3 | 2025 NROF arrangerte internasjonalt møte i Oslo NROF var 8.–10. mai teknisk arrangør av vårsamlingen i den internasjonale reservistorganisasjonen CIOR1 i Oslo, med rundt 60 deltakere fra 24 nasjoner. I forkant av selve møtene var gjestene invitert med på 8. mai-seremonien på Akershus festning. PP/ ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR nnn Vårsamlingen (IBM2)2 startet formelt med en mottakelse i den gamle krigsskolens lokaler i Tollbugata 10 på kvelden den 8. mai, etterfulgt av møter i Fanehallen 9. og 10. mai. Middagen på kvelden den 10. mai ble arrangert på Artilleriloftet, og Forsvarets stabsmusikk stilte velvillig opp med fire musikanter for å spille i Kanonhallen før maten. Møtet den 9. mai ble innledet av statssekretær Marte Gerhardsen fra Forsvarsdepartementet, som hilste til CIOR og kort orienterte om Langtidsplanen for forsvarssektoren og Regjeringens fokus innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Deretter orienterte nestkommanderende i forsvarsstaben (NK i FST), kontreadmiral Bjørn Erik Martinsen, om status og planer fremover for Forsvaret, før den «nasjonale» delen ble avsluttet med en orientering fra Heimevernet (HV). Den hadde søkelys på reservister og bruk av UAV3, samt en mer generell orientering om HV. Bredt spekter av saker Fra sakene som ble behandlet på møtene nevnes: ✦CIORs strategi som grunnlag for videre arbeid og fokus ble lagt frem og vedtatt. ✦CIOR ønsker å fokusere mer på teknologi, da det er anerkjent at reservister har kompetanse innen mange teknologiområder som stående styrker prøver å utvikle. Det ble poengtert at feltet passer godt for samarbeid mellom de ulike organisasjonene som jobber med reservister, og at man derigjennom kan komme opp med gode innspill til Nato og medlemsnasjonene. Det foreligger derfor et forslag om å endre navnet på den aktuelle CIOR-komiteen fra «Cyber Committee» til «Technology Committee». ✦Årets språkkurs i fransk og engelsk, som fokuserer på militær sjargong og interoperabilitet, CIOR Language Academy (CLA), har – som vanlig – stor pågang av søkere. Det er 160 søkere til 110 plasser. Det er imidlertid et ønske at flere nasjonale reservistorganisasjoner sender studenter, da det er mange kandidater fra få nasjoner. Kurset arrangeres denne gang i Sverige. ✦CIORs rekrutteringsprosjekt for unge reservister, Young Reserve Officers Workshop/Seminar (YROW/YROS), er et populært tilbud. Årets YROS ble arrangert i Romania i begynnelsen av mai, med 35 deltakere fra 13 land, og YROW arrangeres i forbindelse med sommerkongressen i Madrid, 28. juli til 1. august. ✦I forbindelse med den årlige sommerkongressen, arrangerer CIORs CIMIC4-komite en øvelse, kalt CIMEX. Årets CIMEX arrangeres i forkant av sommerkongressen, i Toledeo, og temaet er «CIMIC Perspective on Irregular migration». 1 The Interallied Confederation of Reserve Officers, eg. Confédération Interalliée des Officiers de Réserve. 2 Vår- og høstmøtene (IBM) nummereres fra 1 til 4 i hver to-årige presidentperiode. 3 Fjernstyrte, ubemannede fly/droner. 4 Engelsk betegnelse for Sivilt-militært samarbeid, SIMIS på norsk. Fra møtene på Akershus festning i den internasjonale reservistorganisasjonen CIOR i Oslo. Foto: Marte E. L. Johansen.

PROPATRIA | 3 | 2025 27 Samarbeidet blir bedre Det nordiske presidentskapet i CIOR har en ambisjon om å bedre samarbeidet mellom de ulike organisasjonene som jobber med reservister internasjonalt: Nato Committee on Reserves (NCR)5, The Interallied Confederation of Reserve Non-commissioned Officers (CISOR) og The Interallied Confederation of Reserve Medical Officers (CIOMR). Dette arbeidet begynner nå å bære frukter, noe alle organisasjonene understreket i møtet. Gjennomgangstema i orienteringene på møtene var Natos økte fokus på reservister, hvor det blant annet ikke lenger snakkes om mobiliseringsstyrker, men om reserver. Større satsing på reservister CIOR vektlegger fortsatt deling av informasjon og «best practice», ikke minst gjennom nasjonale presentasjoner. Denne gang var det Frankrike, Tyskland og Litauen som orienterte. Gjennomgående i alle presentasjonene er et økt fokus på reservister, og en økt forståelse for at reservister er en del av forsvaret i alle land. Videre er det en økt vilje, og støtte til, frivillig reservisttrening ut over det som det ulike forsvar leverer. Gledelig gjeninntreden Det er gledelig at Polen ble tatt inn igjen som fullverdig medlem av CIOR, etter å ha vært fraværende noen år, og at Litauen gjeninntrer som medlem til sommeren. IBM2 ble avsluttet den 10. mai med en omvisning på Forsvarsmuseet. Takkebrev NROF fikk ros for hvordan vårsamlingen var tilrettelagt og administrert på, noe som også kom til uttrykk i det nordiske presidentskapets takkebrev til arrangørene. «Following the recent CIOR In-Between Meeting No. 2 (IBM 2) in Oslo, and on behalf of the CIOR Nordic Presidency, I would like to extend our sincere thanks for an exceptionally well-executed event. The feedback we have received from numerous participants clearly reflects a high level of appreciation for the planning and execution of IBM 2. It stands as an outstanding example of how future events of this kind should be organized.” Tilbakemeldingene på hvordan Norge gjennomfører 8. mai-­ seremonien, inkludert medaljeutdelingen, var også meget gode – og NROF takker alle som bidro til at dette ble et vellykket arrangement. ■ NROF engasjerer seg i internasjonalt arbeid for blant annet å få muligheten til informasjonsutveksling og diskusjoner med representanter fra andre nasjoners reservistorganisasjoner, noe som gir en god bakgrunn for innspill til Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Videre gir samarbeidet mulighet for deltakelse i reservistrelaterte feltsport- og skytekonkurranser, konferanser og seminarer. 5 Dette er komiteen som tidligere het National Reserve Forces Committee (NRFC). NROFs generalsekretær i samtale med Jesper Trommer Volf fra den danske reservistforeningen under en pause i møtene. Foto: Marte E. L. Johansen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==