NROF
 

Reserven

NROF har fått tillatelse av Forsvarets Forum til å gjengi portrettintervjuet med NROFs president Jon Erling Tenvik som står i "F" nr. 7/8.

Jon Erling tar styringen over reservistene

Det er fotografen som har foreslått Alta som et passende møtested. Vårt intervjuobjekt, den tidligere sjøoffiseren Jon Erling Tenvik, for tiden reservist med kommandørs grad, har et langvarig forhold til Alta.

Nei, nå er det ikke kommunen i Finnmark det dreier seg om. Vi holder oss i Sør-Norge. For bare et steinkast unna Akershus festning, ligger KNM Alta fortøyd ved kai. Reservert for reservisten i et par timer. Tidligere minesveiper, nå museumsskip, som driftes av et frivillig fartøylag. Som Tenvik er medlem av. For han har en finger med i spillet her også, i likhet med en uvanlig lang liste engasjementer. Det er i det hele tatt betegnende for direktøren og reserveoffiseren, at han klarer å skvise inn i timeplanen mer enn de fleste andre. For ikke å snakke om det omfattende nettverket han har bygget seg opp gjennom årene.

 

Snakk om nettverk; til intervjuet vårt har Tenvik invitert med en av dem som har fulgt ham lengst: Jørgen Berggrav, generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). Sistnevnte tropper opp først. Like etter kommer presidenten selv ruslende. Opplagt etter en helg på hytta i Larvik der han og kona spontant bestemte seg for å bli helt til mandag morgen.

– Godværet avgjorde saken, og mer skal det ikke til for at jeg blir skikkelig glad.

Solen skinner i Oslo også, denne junimandag­en. Fjorden er blikkstille, rent idyllisk er det. Temperaturen stiger mens vi sitter på dekket på Alta. Ja, nå snakker vi om gradestokken altså, for samtalen blir på ingen måte opphetet. Det er bare måkene som hisser seg opp. Tenvik er mild i tonen. Ikke rart, det er all grunn til å tro at han har mye å glede seg over akkurat nå: Nyslått president for NROF. Samtidig direktør for Corporate Finance Svenska Handelsbanken, et tradisjonsrikt og solid selskap. Livet svinger for Jon Erling Tenvik.

De har kjent hverandre helt siden begge trådte sine barnesko i fjæresteinene i Larvik, der Tenvik vokste opp, og Oslo-gutten Berggrav ferierte hver sommer. Seiling var en felles interesse. Siden har veiene for de to krysset hverandre en rekke ganger gjennom årene. Nå er ringen på et vis sluttet, sammen skal de stake ut kursen for NROF i årene fremover. Også Berggrav er medlem av Fartøylaget KNM Alta. Under portrettintervjuet er han med fordi han tross alt kan reserveoffisersforbundet inn og ut. Men nyvalgte president Tenvik har allerede et godt grep om den nye rollen sin og har ingen problemer med å svare på spørsmål om fremtiden for reservistene.

– Uten reservister stopper Norge. Landet trenger slike som oss, både til å utføre viktige oppgaver og til å være budbringere for Forsvaret i resten av befolkningen. Det er ikke minst kostnadsbesparende å bruke reservister, fastslår økonomen.

Intet mindre altså. Tenvik snakker villig vekk om at reservepersonell er like ulike som befolkningen for øvrig og kan tilføre forskjellige typer sivil og militær kompetanse. Det de har til felles er forsvarsengasjementet.

– Bruken av reserveoffiserer vil øke, både i nasjonale operasjoner og internasjonalt. Dette er i tråd med NATOs strategiske doktrine, som sier at militær og sivil aktivitet vil være mer sammenfallende i tiden fremover.

Tenvik har selv vært en reservist siden få år etter at han avsluttet karrieren som yrkesoffiser i 1987. NROF får nyte godt av at han har vært toppleder for 1,3 millioner medlemmer fra 36 land. Som president for CIOR, Natos organisasjon for reserveoffiserer, fra 2010 og inntil august i år. Så det er ingen førstereisgutt som tar over roret. Med jevne mellomrom har han de siste 15 årene bidratt som stabsoffiser ved tidligere Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåttå ved Stavanger og ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø.

– Noen av de områdene jeg har arbeidet med, er forebygging av piratvirksomhet og seilingsruter for fartøyer.

Det kunne ikke passet bedre at vi snakker sammen her, på Altas skipsdekk, omtrent midt mellom to av de verdener som Tenvik har ferdes mest i. Norges finanssentrum på Aker brygge på den ene siden og Akershus festning på den andre. Selv om finansverdenen og shippingmiljøet fanget sjøoffiseren, mistet de militære ham ikke helt likevel.

– Sjøforsvaret har gitt meg så mye, og jeg ønsket derfor å gi noe tilbake. Det var motivasjonen for å bli reserveoffiser.

Det er lett å se at han og Sjøforsvaret var ment for hverandre.

– I Vestfold er det maritime sentralt, både Marinen og skipsfarten har tradisjonelt stått sterkt.

– Jeg begynte tidlig å seile. Først A-jolle, så Kragerø-terne og kutter. Det var i Larvik seilforening som holder til like ved der familien har hatt hytte i alle år.

En bror av faren ble en stor inspirasjonskilde når det gjaldt valg av egen utdannelse og yrkesvei.

– Onkelen min seilte i Handelsflåten, meldte seg til tjeneste som offiser i marinen i England i 1940 og opererte i konvoifart under annen verdenskrig. Jeg ser at det han representerte helt klart påvirket meg til å gå inn i Sjøforsvaret.

– Likevel var det ikke før etter gymnaset at valget ble tatt. Jeg hadde kommet inn både på medisinstudier og Norges Handelshøyskole, men det ble altså Sjøkrigsskolen, noe jeg ikke har angret på.

– Sjøkrigsskolen er unik på den måten at man har alle de teoretiske fagene, og i tillegg lærer man alt det praktiske man vanligvis ikke lærer på andre skoler.

Sin livspartner, lektoren Marianne, møtte han tidlig.

– Vi traff hverandre i Bodø, hvor jeg tjenestegjorde ved Forsvarskommando Nord-Norge. Marianne var student ved distriktshøgskolen. Vi traff hverandre i drosjekø i et forrykende snøvær. Jeg fridde etter tre måneder og vi giftet oss i august 1985 i Akershus slottskirke. Da var jeg 25 og Marianne 22 år.

I en tiårsperiode gjennomførte Tenvik militær utdannelse, sjøtjeneste og stabstjeneste.

– Sjøtjenesten ble gjennomført på ulike overflatefartøy og omtrent midt i plikttjenesten – på min egen bryllupsdag – fikk jeg beskjed om å melde meg for admiralen på Kolsås hos Natos Nordkommando, neste arbeidsdag.

Slutten på den kalde krigen sammenfalt med siste del av Tenviks karriere som yrkesoffiser.

– Det var en spennende tid på Kolsås. Spenningene i resten av Europa var store, og Norge ønsket at USA i enda større grad skulle drive øvingsvirksomhet i Norge. Som nygift var jeg lykkelig over å få tilbringe mer tid sammen med min kjære, siden det ble mindre reising i jobbsammenheng.

Drømmen om høyere økonomiutdannelse var likevel ikke død. Derfor forlot sjøoffiseren Forsvaret til fordel for masterstudier ved en prestisjetung handelshøyskole like utenfor Paris. Senere har han også avlagt eksamen ved enda en velrennomert utdanningsinstitusjon, nemlig Stanford University i USA.

– Jeg var klar for å bruke mastergraden min og vendte derfor ikke tilbake til Forsvaret som yrkesoffiser. Da den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley tilbød jobb i New York, var det bare å slå til.

Deretter fulgte London-opphold for ekteparet Tenvik, fortsatt med samme arbeidsgiver. Der ble lille Erling født. Innen Jon Erling fylte 30, var han allerede blitt tobarnsfar. Datteren Constance kom til verden bare 18 måneder etter førstemann. Fem år senere, da familien var flyttet tilbake til Norge, kom yngstemann, Carl August. Han bor fortsatt hjemme.

– Hvordan er du som far?

– Jeg skulle selvsagt ønske at jeg hadde tilbrakt enda mer tid med dem i oppveksten. Derfor er jeg ekstra glad for at våre tre barn fortsatt liker å tilbringe mye tid sammen med foreldrene sine.

Trusselbildet har riktig nok endret seg siden Tenviks exit fra Forsvaret, men han er ikke mindre overbevist om betydningen av å ha et sterkt forsvar.

– Forsvaret er som en forsikringspolise på huset ditt. Du setter ikke inn kjøkkenet før du er forsikret.

Han er generelt glad i å bruke slike bilder for å illustrere poenger. Sjefsreservisten snakker med tyngde og overbevisning når tema er Forsvaret. Hvis spørsmålene kretser rundt mer personlig anliggende, blir han tenksom og reservert.

– Du har mange suksesser å vise til så langt. Har det ikke vært noen skjær i sjøen?

– Som alle andre har heller ikke jeg lyktes like godt med absolutt alt jeg har gjort. Det blir en helt annen historie, sier Tenvik avvæpnende.

– Men man må tørre å ta sjanser, å kaste seg ut på dypt vann uten å til enhver tid ha full kontroll. Ellers blir tilværelsen for trygg og forutsigbar.

Det ser ut som han har klart å ro i land det meste han har gitt seg i kast med. I nesten seks år var han direktør for hodejegerfirmaet Mercuri Urval og ga karriereråd til andre. Overraskende nok har Tenvik likevel ikke tro på karriereplanlegging.

– Man må holde på med det som gir glede og mening til enhver tid og gjøre jobben ordentlig, så kommer mulighetene etter hvert.

– Da bør jeg kanskje ikke stille spørsmålet om det fortsatt er verv eller stillinger du ønsker deg?

Tenvik smiler.

– Nå skal jeg først gå i gang med oppgavene i NROF, ett steg av gangen.

Sjøoffiseren, finansmannen, hodejegeren, reservisten. Ektemann og trebarnsfar. Jon Erling Tenvik har hatt mange ulike roller opp gjennom. «Fremgangsrik, ambisiøs, arbeidsom» er ord som flere tar i bruk for å beskrive vennen, kullkameraten og kollegaen.

– Det meste av det jeg har gjort i mitt liv, har jeg søkt mot fordi det har vært lystbetont. Da blir det også enklere å ta på seg mye og håndtere ulike oppgaver samtidig.

– Faktisk tror jeg det å ha mange roller samtidig kan være sunt, for hvis det ikke går så bra på ett felt en dag, kan man hente seg inn igjen på et annet område.

Tenviks bekjentskapskrets sier at han ikke er så lett å få ut på dypt vann og ganske enkelt liker å ha kontroll i enhver situasjon. De samme forteller samtidig at han som ung kadett klarte balansekunsten å delta i sosiale aktiviteter i stor grad, så vel som å utmerke seg faglig på Sjøkrigsskolen.

– Hva er din dårligste egenskap?

Tenvik tenker seg litt om før han svarer.

– Byråkrati og altfor omstendelige prosesser er ikke min sterke side. Jeg liker å se at det er en viss progresjon i det jeg involverer meg i.

Familien trekkes frem som en vedvarende kilde til trivsel. Kone og barn var med på lasset da utdanning og jobb førte dem til nye steder i landet. De siste tjue årene har Oslo vært fast base, først villatilværelse på Slemdal og nå i leilighet på Frogner.

– I dag er det jo atypisk å ha giftet seg tidlig og fortsatt være gift etter så mange år.

– Marianne og jeg er fortsatt bevisste på å finne tid sammen, det er bra for fellesskapet. Ellers kan det lett bli til at man lever to parallelle liv og ikke ett felles.

Med jobb og verv, ikke bare på hverdager, men også i helgene, har ekteparet løst tidsklemmen ved at hun ofte er med ham på turer i embeds medfør.

– Vi har opplevd mange steder sammen, både på ferie og ellers. Rundt 50 land er det blitt. Slik bygger man felles referanser og får mange gode samtaler.

Selv Tenviks gane har blitt preget av utstrakt reisevirksomhet. Frankrike frister spesielt, både som reisemål og i matveien. Når familien skal kose seg, inkludert de tre barna som jevnlig tropper opp til søndagsmiddagene, er det gjerne fransk mat som kommer på bordet. Confit de canard, eller på godt norsk: and kokt i sitt eget fett, er favoritten, ifølge kona Marianne. Hjemme er det hun som sjefer på kjøkkenet. Men det er han som er mest opptatt av det estetiske, at stearinlys er tent og at alt annet stemmer før de setter seg til bords.

I ett og alt en perfeksjonist, rett og slett.

 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Navn: Jon Erling Tenvik Født: 15. november 1960 Sted: Larvik
Sivil status: Gift med Marianne, to voksne sønner og en datter Aktuell: Nyvalgt president for NROF

Navn: Jon Erling Tenvik
Født: 15. november 1960
Sted: Larvik
Sivil status: Gift med Marianne, to voksne sønner og en datter
Aktuell: Nyvalgt president for NROF

Milepæler
10 år: Gikk i fjerde klasse på Torstrand skole. Seilte A-jolle i Larvik seilforening.
20 år: Kadett på Sjøkrigsskolen i Bergen, operativ linje. Hadde akkurat bestemt meg for å bli marineoffiser.
30 år: Ansatt ved London-kontoret til den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley. Gift og tobarnsfar.
40 år: Administrerende direktør i B. Skaugen Shipping i Oslo. Fått barn nummer tre. Aktiv i Sjømilitært forum og Sjømilitære forening.

<< Previous        208 av 291        Next >>
 
 
 
Skriv ut