NROF
 

Krigsminnesmerket - Andtjernåsen

Av maj. Egil Jørgen Brekke og kapt. Jarl I. Brekke, NROF avd. Oslo

Da krigen sluttet var det 363 000 tyske soldater stasjonert i Norge. Ingen viste hvordan de tyske styrkene, spesielt sikkerhetspolitiet, ville forholde seg ved en kapitulasjon i Tyskland. Det var av den grunn viktig for de allierte å raskt kunne skaffe seg en militær tilstedeværelse. Det ble umiddelbart besluttet å forflytte 3500 soldater ved hjelp av fly og marinefartøy. Operasjonen fikk kodenavnet «Doomsday». Overføringen skulle de tre neste ukene følges opp av operasjon «Apostle», og 10000 allierte soldater skulle innen utgangen av mai være overført som støtte til MILORG.

De avdelingene som ble øremerket for operasjonene var den britiske første luftbårne divisjon, det amerikanske 474. infanteri regiment som hadde en bataljon av norsk herkomst, som kunne språket, og den norske brigaden i Skottland. Onsdag 9. mai ble første del av operasjonen iverksatt. Britiske fallskjermjegere gikk om bord i transportfly på engelske flyplasser. Soldatene fra første luftbårne divisjon hadde høsten før utmerket seg ved Arnhem. Operasjonen fortsatte påfølgende dag, men luftoperasjonene ble kansellert på grunn av dårlig vær. En uventet kaldfront hadde kommet inn over Norge, noe som medførte fare for ising, og det var tett tåke og regn over Østlandet. De fleste fly som hadde tatt av ble kalt tilbake, men meldingen nådde ikke 22 fly fra 38. Transport Group, som hadde tatt av rett etter midnatt. Foruten soldatene hadde flyene med seg våpen, ammunisjon og eksplosiver.

Tre fly kom aldri frem til Gardermoen. Et fly nødlandet I Sverige, rett ved den norske grensen ca kl. 06 om morgenen. Fire av soldatene om bord ble drept i landingen, flere ble skadet, men 12 mann fra ”The Borders” fortsatte til Oslo ved hjelp av kjøretøy. Et annet fly styrtet ved Nannestad, og alle 20 om bord ble umiddelbart drept da flyet eksploderte i det det traff bakken.

Det tredje flyet, en Short Stirling fra 190. skvadron gikk i bakken ca kl 10 om formiddagen ved Andtjernåsen i Sørkedalen. Alle 24 ombord ble drept i kollisjonen. Flyet fløy inn i en skogkledd åsrygg og må ha eksplodert i et inferno. Det er usikkert hvorfor flyet gikk i bakken, men det har sannsynligvis forsøkt å komme ned under skydekket da det traff åsryggen..

Besetningen ombord i LK 297 var på seks mann, tre briter og 3 kanadiere. Det var videre 16 fallskjermjegere på flyet, en norsk liaison offiser og sjefen for luftoperasjonene, generalmajor Scarlett-Streatfeild. Scarlett-Streatfeild hadde året før hatt ansvaret for planleggingen av luftdelen av både operasjon «Market Garden» og «Varsity», Varsity var angrepet over Rhinen i februar 1945, hvor to amerikanske og en britisk luftbåren divisjon sikret østbredden av Rhinen.

Den norske offiseren ombord var major Peter Kato Juliebø, en veteran fra kampene på Walchern. Juliebø skulle opprinnelig ikke ha vært med på flyet, men tilfeldighetene ville det slik at offiseren som skulle vært med fikk motorstopp på vei til flyplassen, og Juliebø måtte ta hans plass.

Kollisjonsstedet ble ikke funnet før den 21. juni. Det ble oppdaget etter en skogbrann som sannsynligvis ble antent av deler fra flyet. Brannen etter selve kollisjonen må ha slukket raskt, som følge av det kraftige regnværet ved ulykkesøyeblikket.

Deler av flyet ligger fortsatt på kollisjonsstedet, og en kan tydelig se kamuflasjemalingen på enkelte deler. Alle om bord på flyet ligger i fellesgrav på den britiske minnelunden på Vestre Gravlund. Den eldste om bord var 38 år, men de fleste var meget unge menn. Fem av fallskjermjegerne var bare 18 år da den endte livet i en skogrygg i Oslo.

NROF avd. Oslo har siden 1995 hatt ansvaret for seremonien og bekransningen av krigsminnemerket ved Andtjernåsen i Sørkedalen. Dette har vært gjennomført på ulike måter i årenes løp, men det har i hovedsak vært en militær seremoni med spesielt innbudte gjester. Denne markeringen har imidlertid alltid vært åpen for publikum.

Major Egil J. Brekke og undertegnede har hatt ansvaret for å gjennomføre denne markeringen siden 2003. De berørte nasjoner, Storbritannia og Canada, har hvert år deltatt med ambassadører og militærattacheer. Hertil har USAs ambassadør og militærattache deltatt på denne markeringen siden begynnelsen i 1995. USA hadde riktignok ingen falne i den omtalte hendelsen, men de hadde overordnet kommando og ledelse av de allierte styrker på dette tidspunktet. Det er således naturlig og sterkt ønskelig fea vår side at de deltar på Andtjernåsen.


På Vestre Gravlund: HMKG kp. 4. stilte en honnøravdeling med to hornblåsere under ledelse av fenrik Mats Kollerud. HMKG stilte også med flaggbærere og kransholdere – totalt 16 gardister.

Den årlige markeringen har vært gjennomført kl 1200 på den søndagen som faller nærmest den 10. mai. Seremonien har vært enkelt men samtidig formell og verdig. Representanter fra de ovennevnte ambassader har holdt tale og lagt ned krans ved krigsminnemerket. Seremonien har blitt avsluttet med andakt og velsignelse fra en feltprest hvorpå en hornblåser fra HMKG har spilt «bønn» for å markere avslutning på den formelle delen av seremonien. 

Årets markering ble imidlertid helt spesiell. Undertegnede fikk i slutten av fjoråret melding om at nærmeste familie til de omkomne soldater, ønsket å komme til Norge for å delta på markeringen. Det var på dette tidspunktet et usikkert antall, men på nyåret ble det klart at flere hadde bestemt seg for å reise. Det ble meg fortalt at anslagsvis 5-10 som ønsket å delta. I mai i år var dette antallet økt til 39 familiemedlemmer som var henholdsvis brødre, søstere, nevøer, kusiner etc. til de britiske soldater og den kanadiske besetningen.

De pårørende familier hadde et sterkt ønske om å få se både åstedet i Andtjernåsen og gravlunden hvor deres kjære var stedt til hvile. Det ble således klart for undertegnede at vi måtte gjennomføre to seremonier i løpet av helgen den 11. og 12. mai d.å.

Undertegnede hadde ansvaret for planleggingen og utførelsen. Dette ble gjennomført i god dugnadsånd når arbeidstid og familietid tillot dette!

Jeg startet allerede i januar med planleggingen, og hadde blant annet et møte med prosjektavdelingen i FD for å finne de nødvendige rammer for gjennomføringen, og hvilken i utstrekning Forsvaret kunne bistå. Jeg følte at årets markering krevde mer enn tidligere år med henblikk på at vi fikk særskilt besøk fra Storbritannia og Canada. FD anbefalte blandt annet at vi tok kontakt med FAKT.

Jeg fikk opprettet en tett dialog med FAKT, og major Johan Rørvik ble en god støttespiller. Major Rørvik er plassmajor på AF, og sitter med en solid erfaring og kompetanse på bl.a. militære seremonier og æresbevisninger. Dette var til stor støtte for detaljplanleggingen av de to omtalte seremoniene, og i denne forbindelse ble det utarbeidet to Kommandantordre som innebar bistand fra HMKG.

NROF avd. Oslo har i alle år mottatt god bistand fra HMKG til den årlige markeringen på Andtjernåsen. Vi er kjent med at HMKG er en etterspurt ressurs til diverse markeringer, og at de i maidagene er spesielt travle. Vi har imidlertid alltid blitt møtt med velvilje og fått støtte i den utstrekning det har vært mulig. Jeg vil i denne sammenheng gi særskilt honnør til major Olav A. Melan. Major Melan har bistått på en utmerket måte både under planlegging og utførelse av årets krigsminnemarkeringer på vegne av HMKG.

Jeg vil samtidig gi en hederlig omtale av den britiske ambassade. De har i en årrekke vært en fremragende samarbeidspartner. Vi har alltid hatt en god dialog, og et tett samarbeid med ulike ambassadører og forsvarsattacheer i årenes løp. De senere år har vi hatt æren av å ha HE ambassadør Jane Owen som hedersgjest. I år ble imidlertid ambassadør Owen forhindret fra å delta, men Chargé d’affaires hr. Charles Hill stilte velvillig i hennes sted.

Vår gode point of contact ved britiske ambassade er Mrs Nicole Granholt, som er assistent til forsvarsattacheen. Mrs. Granholt har vært til uvurderlig hjelp i årenes løp, alltid blid og i møtekommende.  Jeg hadde en utstrakt kontakt med ambassaden for å planlegge minneseremonien som skulle finne sted på British and Commonwealth War Graves Memorial. Den britiske ambassaden sørget blant annet for å stille en prest fra den Anglikanske kirke som skulle virke under lørdagens seremoni.  Ambassadøren besluttet at de skulle holde en mottagelse i residensen, for alle de deltagende på helgens seremonier.

Lørdag 11. mai – Vestre Gravlund


Vi sørget for at samtlige familiemedlemmer ble hentet og kjørt til Vestre Gravlund. Vi hadde på forhånd avtalt at Akershus Festning skulle være start- og endepunkt. Vi hadde leid en buss og sjåfør for anledningen. Vi hadde i tillegg rekvirert en minibuss fra HV-02 for å ha ekstra transportstøtte. Dette kom godt med da det kom ytterligere gjester fra Storbritannia! Det samlede antall gjester endte på 45 stk.


Familie og pårørende på Den Britiske Krigskirkegården på Vestre Gravlund

Det ble en minneverdig seremoni på krigsgravlunden. Mr. Charles Hill og major Brekke holdt tale ved minnesmerket Cross of Sacrifice. De la deretter krans på vegne av Norge og Storbritannia. Den kanadiske ambassaden kunne ikke stille på denne seremonien, men en representant for familiene la ned krans på vegne av Canada. Pastor Janet Heil fra den Anglikanske kirke forrettet og som en del av seremonien ble navnene på de omkomne opplest.

Søndag 12. mai – Andtjernåsen


Det ble nok en gang sørget for busstransport av de pårørende fra Akershus Festning til oppmøtestedet på p-plassen ved Langliveien i Sørkedalen. Vi hadde for anledningen rekvirert seks stk. MB240 feltvogner for den siste etappen på skogsveien. Det var på forhånd innhentet tillatelse fra skogeier Løvenskiold.



Til tross for et ufyselig kaldt vært med nedbær stilte samtlige familiemedlemmer. De var på forhånd gjort oppmerksom på det vanskelige terrenget med bratte bakker og våtmark. Dette var ingen hindring deres høye alder til tross, men ett ektepar var bekymret fordi mannen var rammet av Parkinsons sykdom. De ønsket å komme så nære åstedet som mulig, men de hadde ingen forhåpning om å kunne delta på krigsminnemerket. Major Brekke og undertegnede hadde bestemt at alle de fremøtte skulle få delta. Vi hadde i forkant forberedt et sanitetselement, og dette kom nå til nytte. Den sykdomsvekkede mannen ble fraktet på båre hele veien frem til deres store forbøffelse og ikke minst glede og takknemlighet.


Det var oberstløynant Matt Skuse RM som representerte den britiske ambassade. Fra den kanadiske ambassade møtte HE David Sproule, og oberst Vincent O’Connor på vegne av USAs ambassade.


Mr. David Sproule fra den canadiske ambassade holdt tale.


Kadetter fra Krigsskolen

HMKG kp. 4. stilte en kvartett med hornblåser under kommando av løyntnant Peter Meyer. Krigsskolen stilte med tre kadetter som er en del av de såkalte tradisjonsbærere ved KS. Major Terje Salvigsen, feltprest HV-02, forrettet under seremonien. Denne ble selvfølgelig fremført på engelsk!


Seremonien var planlagt å starte klokken 12, men det tok naturligvis noe lenger tid før alle hadde kommet frem til krigsminnemerket. Tidspunktet denne dagen var nok mer tentativt, da det var mer avgjørende at alle de utenlandske gjestene var på plass.

Garden markerte start på seremonen med signalet «oppstilling». Major Brekke hadde en innledende tale med fokus på det historiske bakteppe. Det ble deretter en tale fra HE David Spoule; og oberstløynant Matt Skude RM avsluttet sin tale med opplesning av navnet på de omkomne soldater. Det ble deretter foretatt bekransning på vegne av Storbritannia, Canada og Norge, avslutningsvis ble signalet for «bønn» spilt. Feltprest Salvigsen avrundet seremonien med sin andakt hvorpå signalet «tappenstrek» ble en naturlig avslutning på den formelle delen av seremonien.



Det var mer enn 70 deltagende på denne minnemarkeringen. Det ble en vellykket markering som skapte en minnesrik og rørende markering for de mange fremmøtte pårørende. De uttykte en stor takknemlighet for å kunne delta, og oppleve det sted hvor deres kjære hadde endt sine liv den skjebenesvangre maidagen i 1945.

Etter seremonien på Andtjernåsen ble samtlige utenlandske gjester fraktet tilbake til Akershus Festning. De fikk tilbud om å besøke Forsvarsmuseet med undertengede som guide. Dette ble godt mottatt ikke minst fordi vi la inn «tea time» som en del av programmet. 

Undertegnede vil avslutningsvis rette en stor takk til egen rulleførende enhet – Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, og spesielt til distriktssjef oberst Stein Erik Lauglo. HV-02 har velvillig stilt kjøretøy og annet materiell til vår disposisjon. Vi er også takknemlig for de gode befalskolleger fra MP-området som stilte til dugnad. Den vellykkede markeringen på henholdsvis den 11. og 12. mai hadde ikke latt seg gjennomføre uten slik velvillig innsats – en stor takk til dere alle! 

<< Previous        152 av 284        Next >>
 
 
Skriv ut