Pro Patria er et upolitisk militærfaglig tidsskrift som ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold skal være en aktiv bidragsyter i den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten. Pro Patria/Vårt Vern skal stimulere til økt kunnskap og engasjement innenfor tidsskriftets fagområde. Redaktør for Pro Patria er Liv Hegna, mangeårig journalist i Aftenposten og kapteinløytnant (R). Redaktøren kan nåes på e-post: pro.patria@nrof.no eller telefon 22 47 82 50.
Pro Patria/Vårt Vern blir distribuert gjennom Narvesen samt til medlemmer av Norske Reserveoffiserers forbund (NROF). Bladet utgis i ca 8000 eksemplarer fem ganger i året, og er i hovedsak annonsefinansiert. Det redigeres etter Vær Varsom- og Redaktørplakaten.
NROF hadde et samarbeid med KOL (Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund) vedr. utgivelse av medlemsbladet. Dette samarbeidet ble avsluttet i 2010 og i 2011 er NROF eneste utgiver av Pro Patria.
Vi har lenge forsøkt å finne en kortfattet historikk over Pro Patria. I våre arkiver fant vi nedforstående tekst som er skrevet av en ukjent hånd. Kjenner du igjen teksten, er vi interessert i å komme i kontakt med deg, slik at vi får kreditert forfatteren med riktig navn.
Pro Patria:
I forbindelse med at Vernepligtige Officerers Forening (siden 1975 Norske Reserveoffiserers Forbund) fikk sitt eget medlemsblad i 1924, foreslo Thor Odegard Omejer å gi foreningen et fast motto som kunne tjene som ledestjerne for hele dens virksomhet. Forslaget vant alminnelig bifall, og valget falt først på den latinske devisen Pro Patria Mori, som ordrett betød ”å dø for fedrelandet”. Intet mindre skulle avkreves av en reserveoffiser.
Etter kort tid ble likevel frasen forkortet til det mer velklingende Pro Patria, som første gang stod å lese på bladets forside i oktober 1924. Dermed ble også betydningen mer politisk korrekt: VOF meldte seg til tjeneste ”for fedrelandet” – også i tider da det ikke primært dreide seg om et spørsmål om liv og død.
Siden 1931 har devisen vært navnet på selve medlemsbladet. Omejer ble senere både formann og redaktør. Slik oppsummerte han i 1932 betydningen av foreningens stolte motto: ”Officerene i VOF må alltid la de små hensyn vike så vel internt som eksternt; de må aldri glemme, at de fylkes under kampropet Pro Patria. (…) De som styrer vår organisasjon vil i fremtiden, som før, alltid, når i tvil, la VOF tre i annen rekke; i første rekke kommer alltid kampen Pro Patria – i lojalitet, trofasthet og ureddhet.”
|
|
